Unntakene fra universell utforming av ikt
Regelverket om universell utforming av ikt har ulike unntak. Noen fremgår av suksesskriteriene, mens andre følger av forskrift om universell utforming av ikt.
Unntak fra krav om universell utforming av ikt
Hovedregelen er at innhold på nettsteder og apper skal være universelt utformet.
Dette gjelder med med mindre innholdet er omfattet av unntak. Det finnes flere typer unntak, blant annet
- de som står i suksesskriteriene i WCAG
- unntak som er gitt i ikt-forskriften § 4c
- sikkerhetsventilen om at kravene ikke skal føre til en uforholdsmessig stor byrde
- ikt-løsninger i arbeidslivet
- synstolkning
Unntak som står i suksesskriteriet
Alle som skal følge regelverket får nyttig informasjon av å lese og å sette seg inn i hvordan kravet er formulert.
Mange av kravene i WCAG, har unntak som er en del av suksesskriteriet. Det betyr at selve kravet beskriver eller lister opp situasjoner, der utgangspunktet i suksesskriteriet enten ikke gjelder eller blir modifisert.
Unntakene er ofte knyttet opp mot begrep som er definert i ordlisten til WCAG. Ordlisten er normativ på lik linje med ordlyden i suksesskriteriet.
Hvorfor er slike unntak viktige?
Unntak som er tatt inn i kravet, er ment å ta høyde for praktiske situasjoner der en kjenner til teknologiske utfordringer eller andre grunner, som gjør at det ikke er hensiktsmessig å følge utgangspunktet i suksesskriteriet. Situasjoner som er omfattet av unntak i suksesskriteriet, trenger virksomheten for eksempel ikke å vurdere opp mot uforholdsmessig stor byrde eller å søke om dispensasjon for.
Eksempel på unntak som står i suksesskriteriet
Merk: Dette er ikke en uttømmende liste. Det er mange andre krav som har tilsvarende avgrensinger.
1.1.1 Ikke-tekstlig innhold
Suksesskriterium 1.1.1 Ikke-tekstlig innhold, lister opp seks situasjoner der utgangspunktet i kravet blir nærmere presisert. Det gjelder:
- Kontroller, inndata
- Tidsbaserte medier
- Test
- Sanseinntrykk
- CAPTHA
- Dekorasjon formatering, usynlig
1.2.2 Teksting (forhåndsinnspilt)
Suksesskriterium 1.2.2 Teksting (forhåndsinnspilt), gjelder ikke dersom lydinnholdet «fungerer som mediealternativ til tekst og er tydelig merket som det».
1.4.3 Kontrast (minimum)
Suksesskriterium 1.4.3 Kontrast (minimum), om kontrast mellom tekst og bakgrunn, lister opp tre situasjoner, der utgangspunktet i kravet blir modifisert eller ikke gjelder. Unntakene er knyttet til:
- Stor tekst
- Uvesentlig
- Logoer
2.2.1 Justerbar hastighet
Suksesskriterium 2.2.1 Justerbar hastighet, lister opp tre unntak fra utgangspunktet om justerbar hastighet for tidsavgrensninger.
- Unntak i sanntid
- Avgjørende unntak
- 20-timers unntak
Det ene unntaket har en kobling til begrepet «avgjørende», som er definert i ordlisten til WCAG. I praksis må virksomheten her gjøre en konkret vurdering av om vilkårene som definisjonen av «avgjørende» viser til, er oppfylt.
2.5.2 Pekeravbrytelse
Suksesskriterium 2.5.2 Pekeravbrytelse, gjelder ikke i situasjoner der «Det er avgjørende å utføre funksjonen på trykkhandlingen.»
Dette unntaket har en kobling til begrepet «avgjørende», som er definert i ordlisten til WCAG. I praksis må virksomheten her gjøre en konkret vurdering av om vilkårene som definisjonen av «avgjørende» viser til, er oppfylt.
Ikt-løsninger i arbeidslivet
Ikt-løsninger i arbeidslivet er som hovedregel ikke omfattet av kravene.
Fagsystemer du bare har tilgang til som ansatt i virksomheten, er ikke omfattet av kravene til universell utforming. Eksempel på denne typen fagsystem er
- saksbehandlingssystem
- publiseringsløsning
- system for tidsregistrering og reiseregninger
- internkontrollsystem
- intranett og ekstranett i privat sektor
Merk: Kravene gjelder for intranett og ekstranett i offentlig sektor, som er nytt eller vesentlig revidert etter 1. februar 2023.
Synstolkning
Offentlig sektor
Synstolkning av forhåndsinnspilte videoer med lyd gjelder er et krav som bare gjelder for virksomheter i offentlig sektor.
Videoopptak publisert før 1. februar 2024
Forhåndsinnspilt video med lyd som er publisert før 1. februar 2024 trenger ikke å ha synstolkning.
Videoopptak i barnehage, grunnskole og videregående skole
Hovedregelen er at forhåndsinnspilt video med lyd i barnehage, grunnskole og videregående skole trenger ikke å ha synstolkning.
Dette gjelder med mindre det er nødvendig å bruke videoen i sammenheng med søknader eller annen kontakt med virksomheten. I slike tilfeller er videoen «nødvendig for en aktiv administrativ prosess», og skal synstolkes.
Privat sektor
Det er ikke krav til synstolkning av forhåndsinnspilt video med lyd i privat sektor.
Unntakene i ikt-forskriftens § 4c
Forskrift om universell utforming av ikt (ikt-forskriften) gir noen unntak fra kravene til universell utforming av ikt.
Dokumenter som er publisert før 1. februar 2022
«Dokumentformater publisert før 1. februar 2022. Slike dokumentformater er likevel omfattet dersom dokumentet er nødvendig for en aktiv administrativ prosess som ledd i de oppgaver virksomheten ivaretar.»
Dokumentformater defineres som dokumenter som ikke primært er beregnet på bruk på internett og som inngår i nettsider, for eksempel (PDF), Microsoft-office dokumenter eller tilsvarende dokumenter basert på åpen kildekode.
Slike dokumenter som er publisert før 1. februar 2022 er unntatt fra kravene til universell utforming av ikt.
Likevel er det et unntak fra unntaket. Dokumentene skal være universelt utformet dersom de er nødvendig for en aktiv administrativ prosess.
Hva som utgjør en aktiv administrativ prosess, er ikke definert. Ordlyden tilsier at dersom brukeren har behov for å tilegne seg innhold i dokumentet for å gjøre seg kjent med informasjon fra virksomheten for å ivareta egne interesser, skal dokumentene likevel være universelt utformet.
Et praktisk eksempel kan være kommunens fremgangsmåte for å søke barnehageplass. Dersom informasjonen bare finnes et i pdf-dokument på kommunens nettsider skal dette dokumentet være universelt utformet, selv om det er publisert før 1. februar 2022.
Merk: Dersom den samme informasjonen også finnes i et universelt utformet format, for eksempel html på kommunens nettside er dette tilstrekkelig.
Direktesendt (live) innhold
Direktesendt (live) innhold, som video eller lydklipp, trenger ikke være universelt utformet.
Merk: I offentlig sektor, skal tidligere direktesendinger som blir liggende på nettsiden eller appen etter at direktesendingen er ferdig eller blir lagt ut igjen senere (republisert) oppfylle kravene innen 14 dager. I slike tilfeller blir video og lyd regnet som forhåndsinnspilt.
Direktesendt video med lyd er unntatt kravene til universell utforming av ikt. I praksis betyr det at direktesendt video med lyd ikke har krav om teksting eller synstolkning.
Merk: I privat sektor vil sendingen ikke miste sin status som direktesending, selv om den blir liggende tilgjengelig etter sending eller republiseres i etterkant.
Her er det er dermed et skille mellom krav til private og offentlige virksomheter.
Kart og karttjenester
«Nettbaserte kart og karttjenester, så lenge vesentlig informasjon finnes på en tilgjengelig digital måte, for kart som er ment for navigasjonsformål.»
Nettbaserte kart og karttjenester er som hovedregel unntatt kravene til universell utforming.
For kart ment for navigasjonsformål skal likevel nødvendig informasjon være tilgjengelig på annen måte. Formålet er å hjelpe brukere som ikke kan oppfatte visuell informasjon eller bruke komplekse navigasjonsfunksjoner til å finne bestemte besøksadresser. Av den grunn skal det finnes et tilgjengelig alternativ til visse typer informasjon som blir presentert med kart, i et format som er enkelt og leselig for de fleste brukere.
Eksempel på kart ment for navigasjonsformål kan være et kart som viser besøksadressen til en virksomhet med nærliggende stoppesteder for offentlig transport.
Kart som ikke har navigasjon som formål, men bare er en geografisk beskrivelse, for eksempel snøkart, vannkart eller klimakart, er ikke omfattet av kravene til universell utforming. For slike kart er det heller ikke krav om tilgjengelig alternativ.
Likevel vil det være nyttig for mange om en gjør innholdet så tilgjengelig som mulig. En god beskrivelse av hva kartet illustrerer i tekstlig form, vil bidra til at flere brukere kan dra nytte av innholdet.
Digitale kart og kartfunksjonalitet er kompleks informasjon. Dette er unntatt kravene. Dersom man har bilde av et kartutsnitt for å vise adresseinformasjon skal man likevel ha adressen i tekst på nettsiden sin.
Tredjepartsinnhold utenfor virksomhetens kontroll
Med tredjepartsinnhold menes innhold og funksjonalitet som ikke er laget, utviklet eller produsert av den aktuelle virksomheten. Innholdet og funksjonaliteter er med andre ord produsert av eksterne aktører.
Om tredjepartsinnholdet er utenfor virksomhetens kontroll beror på en helhetsvurdering.
I praksis er det en høy terskel for at innhold vil være utenfor virksomhetens kontroll. Som eksempel vil innholdet i annonsebørser på nettsider være utenfor virksomhetens kontroll. På den andre siden vil ikt-løsninger som er anskaffet gjennom lisens eller aktivt valgt av virksomheten være klart innenfor kontroll.
Utgangspunktet er at virksomheten er ansvarlig for innholdet de publiserer på sine nettsider og apper. Det samme gjelder ikt-løsninger de stiller til rådighet for sine brukere og som det legges opp til at sluttbrukeren skal bruke som en del av en tjeneste som leveres av virksomheten. Dette gjelder også når hele eller deler av innholdet er levert av tredjeparter.
Regelverket gjelder ikke for tredjepartsinnhold som ligger utenfor virksomhetens kontroll. Unntaket er omtalt i forarbeidene punkt 6.4.7 om tredjepartsinnhold.
Etter ordlyden er tredjepartsinnhold, innhold som ikke er laget, utviklet eller produsert av ansatte i den aktuelle virksomheten. Det vil si at innholdet er laget, utviklet eller produsert av eksterne aktører.
Den klare hovedregelen er at innhold som blir utviklet eller produsert på grunnlag av kontrakt med virksomheten, også ligger innenfor virksomhetens kontroll. Det samme gjelder dersom det aktuelle tredjepartsinnholdet er integrert (embedded) på nettsiden eller appen.
I følge forarbeidene må:
«Spørsmålet om hvorvidt universell utforming av innholdet ligger innenfor virksomhetens kontroll, … avgjøres etter en helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle.»
Videre skal
«kontrollvilkåret… tolkes i lys av særlige omstendigheter hos enkeltvirksomheter og innenfor ulike bransjer eller sektorer. Ved håndheving av regelverket, må virksomheten dokumentere at innhold på nettstedet er utenfor virksomhetens kontroll. Etterhvert vil det dannes forvaltningspraksis for tolkningen av kontrollvilkåret.»
Reproduksjoner av kulturhistoriske gjenstander
«Reproduksjoner av kulturhistoriske gjenstander som ikke kan gjøres universelt utformet enten fordi etterlevelse av kravene er uforenlig med gjenstandens bevaring eller autentisitet, eller på grunn av manglende kostnadseffektive automatiserte løsninger, som kan omdanne manuskripter eller annet innhold.»
Gjenstander fra kulturhistoriske samlinger
Begrepet «Gjenstander fra kulturhistoriske samlinger» er definert slik i ikt-forskriften § 3 bokstav i:
«Privat eller offentlig eide gjenstander som presenterer en historisk, kunstnerisk, arkeologisk, estetisk, vitenskapelig eller teknisk interesse, og som er en del av samlinger bevart av kulturinstitusjoner som biblioteker, arkiver eller museer.»
Reproduksjon
En reproduksjon er ifølge førearbeida Prop. 141 LS (2020–2021), kapittel 7.3:
«... en kopi av et kunstuttrykk eller et kulturhistorisk objekt, ofte fremstilt i formidlingsøyemed f.eks. for å unngå tap av eller skade på originalen. Hva som kan regnes som en historisk gjenstand er en subjektiv vurdering som kulturinstitusjonen selv må gjøre på selvstendig, faglig grunnlag. Videre legges det til grunn at et objekt inngår i samlinger når det er en del av en kulturinstitusjons innsamlede, registrerte og bevarte materiale.»
Videre er det presisert at:
«... kulturuttrykk som av sitt innhold tilsvarer gjenstand fra kulturhistoriske samlinger, men som har en uttrykksform, lagringsformat eller lagringsmedium som skiller seg fra denne gjenstanden. Innhold i digitale produktkataloger, som beskriver kulturhistoriske samlinger av denne art, er ikke omfattet av unntaket, men vil måtte oppfylle tilgjengelighetskravene.»
Tilleggsvilkår
For at unntaket knyttet til reproduksjoner av kulturhistoriske gjenstander skal gjelde er det tilleggsvilkår at
«etterlevelse av kravene er uforenlig med gjenstandens bevaring eller autentisitet»
eller
«på grunn av manglende kostnadseffektive automatiserte løsninger, som kan omdanne manuskripter eller annet innhold.»
Tilleggsvilkårene er alternative, og det er nok at et av de er oppfylt. Om det er tilleggsvilkår 1 eller 2 som gjelder beror på en helhetsvurdering som virksomheten selv må gjøre. Det er lurt å dokumentere vurderingene som gjøres.
Arkiverte nettsider eller apper
«Innhold på nettsteder eller i mobilapplikasjoner som kvalifiserer som arkiver, det vil si at de bare har innhold som verken er nødvendig for aktive administrative prosesser eller er oppdatert eller redigert etter 1. februar 2022.»
Unntaket gjelder for nettsider eller apper som fremdeles er publisert/tilgjengelige for brukere, men som ikke er oppdatert med nytt innhold eller redigert etter 1. februar 2022.
Rent teknisk vedlikehold av den aktuelle nettsiden eller appen er tillatt etter denne datoen.
Dersom brukere må bruke innhold på arkiverte nettsider eller apper i sammenheng med søknader eller annen kontakt med virksomheten, skal dette innholdet være universelt utformet. I slike tilfelle er innholdet «nødvendig for en aktiv administrativ prosess».
Merk: At innholdet ikke lenger ligger på fremsiden av nettstedet eller appen, men blir samlet på en annen side, er i seg selv ikke er tilstrekkelig til at innholdet er arkivert, dersom samlingen jevnlig blir oppdatert med nytt innhold, for eksempel saksliste, video eller bilder.
Uforholdsmessig stor byrde
Dersom det utgjør en «uforholdsmessig stor byrde» for en virksomhet å gjøre innhold universelt utformet, kan innholdet unntas. Dette står i likestillings- og diskrimineringsloven § 18 tredje avsnitt og ikt-forskriften § 1.
Virksomheten må veie fordelene med å gjøre innholdet universelt utformet, mot ulempene det vil medføre. Ulempene med kravene må være vesentlig større enn fordelene med å følge dem.
Hva som kan være en uforholdsmessig stor byrde kan variere for den enkelte virksomhet.
Ikt-forskriften § 10, som gjelder virksomheter i privat sektor, eksemplifiserer uforholdsmessig stor byrde med hensyn til personvern, økonomi, teknologiske muligheter eller der utviklingsløpet for en anskaffelse ikke tilsier at man kan imøtekomme kravene.
Selv om bestemmelsen i § 10 gjelder virksomheter i privat sektor, og ikke er uttømmende, gjør de samme momentene seg gjeldede for virksomheter i offentlig sektor.
WAD har også relevante føringer. I vurderingen av om det foreligger uforholdsmessig stor byrde skal det legges særlig vekt på effekten av å gjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse, virksomhetens karakter og kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens størrelse og ressurser.
Uu-tilsynets praksis, har med grunnlag i de momentene som er gjort greie for over, lagt til grunn at det er en høy terskel for at en virksomhet skal påberope seg at det foreligger en uforholdsmessig stor byrde. Dette gjelder spesielt for virksomheter i offentlig sektor som tilbyr eller sørger for informasjon og tjenester til svært mange brukere.
Virksomheter i offentlig sektor vurderer selv om de har innhold som det er en «uforholdsmessig stor byrde» å gjøre universelt utformet, og opplyser om det i tilgjengelighetserklæringen. Vurderingen kan prøves av Uu-tilsynet og Diskrimineringsnemnda. Det er derfor anbefalt å dokumentere vurderingene man gjør.
Virksomheter i privat sektor som mener at de har innhold som omfattes av unntaket kan søke Digitaliseringsdirektoratet om dispensasjon.