Hopp til hovedinnhold

Rapport

Er nettsidene til partiene på Stortinget tilgjengelige for alle?

Tilsynet for universell utforming av ikt gjennomførte i mai i 2017 en statusmåling om universell utforming av nettsidene til stortingspartiene. Hensikten med statusmåling er å undersøke om alle har like muligheter til å finne informasjon på nettsidene til de politiske partiene på Stortinget.

13. juni 2017

    Sammendrag

    Tilsynet for universell utforming av ikt gjennomførte i mai en statusmåling om universell utforming av nettsidene til stortingspartiene, basert på et utvalg av krav hentet fra forskrift om universell utforming av ikt-løsninger.

    Kravene i forskriften gjelder kun for nye nettløsninger anskaffet etter 1. juli 2014. Vi har imidlertid testet kravene uavhengig av om nettløsningene er anskaffet før eller etter 1. juli 2014.

    Hensikten med statusmåling er å undersøke om alle har like muligheter til å finne informasjon på nettsidene til de politiske partiene på Stortinget. Til høsten er det stortingsvalg og det er viktig at alle, uavhengig av alder, funksjonsevne og utdanningsnivå, har like muligheter til å hente informasjon om viktige politiske standpunkt hos partiene.

    Vi har undersøkt et utvalg av krav og sett på temaene navigasjon i innhold på nettsiden, tastaturnavigasjon, skjema, koding og kontrast.

    Samlet resultat viser at 64 prosent av testresultatene er i samsvar med minstekravene i forskriften. Dette betyr at drøyt én av tre testresultat i statusmålingen ikke var i samsvar med minstekravene i forskriften.

    For å sikre at alle har lik tilgang på informasjon som er nødvendig for demokratisk deltakelse, er det viktig at nettsidene til de politiske partiene oppfyller kravene i forskrift om universell utforming av ikt-løsninger.

    1 Innledning

    1.1 Bakgrunn

    Tilsynet for universell utforming av ikt har ansvar for å føre tilsyn med at nettløsninger og selvbetjeningsautomater er universelt utformet i henhold til kravene stilt i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 29 jf. § 14 og forskrift om universell utforming av ikt-løsninger § 4.

    Forskriften stiller minimumskrav til hvordan nettløsninger og selvbetjeningsautomater skal være utformet for å være universelt utformet. Forskriften viser til den internasjonale standarden WCAG 2.0 for web og til ti ulike standarder for utforming av selvbetjeningsløsninger.

    Alle nettløsninger anskaffet etter 1. juli 2014 skal følge kravene i forskriften.

    1.2 Formål

    Formålet med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er blant annet å sikre likeverd, like muligheter og like rettigheter for alle, uavhengig av funksjonsevne.

    I forbindelse med høstens stortingsvalg ønsket vi å undersøke om nettsidene til partiene på Stortinget er tilgjengelig for alle. Det vil si om nettsidene oppfyller kravene til en universelt utformet nettside gitt i forskriften om universell utforming av ikt-løsninger.

    1.3 Avgrensning

    Kravene i forskriften gjelder for nye nettløsninger anskaffet etter 1. juli 2014. I 2021 vil kravene gjelde for alle nettløsninger. I denne undersøkelsen har vi testet kravene uavhengig av om nettløsningen er anskaffet før eller etter 1. juli 2014.

    2 Metode

    I dette kapitlet beskriver vi kort hvordan vi har kommet frem til utvalg av krav og tema, hvilke parti og nettsider som ble valgt og hvordan vi har gjennomført statusmålingen.

    2.1 Utvalg av krav og tema

    Kravene til universell utforming av nettløsninger er gitt i forskriften § 4. Forskriften stiller krav om at nettsider må oppfylle 35 av 61 suksesskriterier i standarden Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG) 2.0.

    Suksesskriteriene i WCAG 2.0 støtter opp om de fire prinsippene i WCAG, som er:

    1. Mulig å oppfatte: Presenter informasjon og brukergrensesnittkomponenter for brukere på måter de kan oppfatte.
    2. Mulig å betjene: Det må være mulig å betjene brukergrensesnittkomponenter og navigeringsfunksjoner.
    3. Forståelig: Det må være mulig å forstå informasjon og betjening av brukergrensesnitt.
    4. Robust: Innholdet må være robust nok til at det kan tolkes på en pålitelig måte av brukeragenter, inkludert kompenserende teknologi.

    WCAG 2.0 er bygd opp med retningslinjer på tre ulike nivåer, AAA-krav er de strengeste kravene og disse er ikke en del av kravene i forskriften, etterfulgt av AA-krav og A-krav.

    Vi har valgt ut fem tema og ti testindikatorer i statusmålingen som skal ivareta de fire prinsippene i WCAG 2.0. Temaene vi har sett på er

    • navigasjon i innhold
    • tastaturnavigasjon
    • skjema
    • koding
    • kontrast

    For navigasjon i innhold har vi benyttet oss av fire testindikatorer:

    • 111b tester om formålet med et lenka bilde går tydelig frem av tekstalternativet eller lenketeksten. Indikatoren tester på suksesskriteriet 1.1.1 i WGAC 2.0. Dette er et A krav og krever følgende: Alt ikke-tekstlig innhold som presenteres for brukeren, har et tekstalternativ som har samme formål, med unntak av situasjonene som er beskrevet nedenfor.
    • 141a tester om lenka tekst skiller seg fra ikke-lenka tekst med mer enn bare farge. Indikatoren tester på suksesskriteriet 1.4.1 i WCAG 2.0. Dette er et A krav og krever følgende: Farge blir ikke benyttet som det eneste visuelle virkemiddelet for å formidle informasjon, angi en handling, be om respons eller skille ut et visuelt element.
    • 144a tester om tekst kan forstørres til minst 200 prosent uten tap av innhold og funksjonalitet. Indikatoren tester på suksesskriteriet 1.4.4 i WCAG 2.0. Dette er et AA krav og krever følgende: Med unntak av teksting og bilder av tekst kan tekst forstørres opp til 200 % uten bruk av kompenserende teknologi og uten at innhold eller funksjonalitet går tapt.
    • 244a tester om formålet med lenker går frem av lenketeksten, eller lenketeksten og konteksten sammen. Indikatoren tester på suksesskriteriet 2.4.4 i WCAG 2.0. Dette er et A krav og krever følgende: Formålet med hver lenke kan fastslås ut fra bare selve lenken eller ut fra lenketeksten kombinert med programmeringsmessig bestemt lenkekontekst. Unntaket er hvis formålet med lenken ville vært flertydig for alle brukere.

    For tastaturnavigasjon har vi benyttet oss av én testindikator:

    • 211a tester om en kan nå alt innhold med tastatur. Indikatoren tester på suksesskriteriet 2.1.1 i WCAG 2.0. Dette er et A krav og krever følgende: All funksjonalitet i innholdet kan betjenes via et tastaturgrensesnitt uten at det er behov for tidsberegning av de enkelte tastetrykkene, unntatt hvis den underliggende funksjonen krever inndata som er avhengige av rekkefølgen på brukerens bevegelser, og ikke bare av sluttpunktene.

    For skjema har vi benyttet oss av to testindikatorer:

    • 332a tester om skjemaelementet er identifisert i koden ved hjelp av instruksjoner eller ledetekster. Indikatoren tester på suksesskriteriet 3.3.2 i WCAG 2.0. Dette er et A krav og krever følgende: Det vises ledetekster eller instruksjoner når innholdet krever inndata fra brukeren.
    • 412a tester om skjemaelementet er identifisert i koden. Indikatoren tester på suksesskriteriet 4.1.2 i WCAG 2.0. Dette er et A krav og krever følgende: For alle brukergrensesnittkomponenter (blant annet skjemaelementer, lenker og komponenter som genereres ved hjelp av skript), kan navn og rolle bestemmes programmeringsmessig. Tilstander, egenskaper og verdier som kan angis av brukeren, kan angis programmeringsmessig, og informasjon om endringer i disse elementene er tilgjengelig for brukeragenter, inkludert kompenserende teknologi.

    For koding har vi benyttet oss av to testindikatorer:

    • 131a tester om overskrifter er rett koda. Indikatoren tester på suksesskriteriet 1.3.1 i WCAG 2.0. Dette er et A krav og krever følgende: Informasjon, struktur og relasjoner som formidles via presentasjonen, kan bestemmes programmeringsmessig eller gjøres tilgjengelig(e) som tekst.
    • 131c tester om lister er rett koda. Denne indikatoren tester på det samme suksesskriteriet som testindikator 131a.

    For kontrast har vi benyttet oss av én testindikator:

    • 143a tester om det er tilstrekkelig med kontrast mellom tekst og bakgrunn. Indikatoren tester på suksesskriteriet 1.4.3 i WCAG 2.0. Dette er et AA krav og krever følgende: Den visuelle presentasjonen av tekst og bilder av tekst har et kontrastforhold på minst 4.5:1, unntatt i enkelte tilfeller som følger av kravet.

    2.2 Valg av politiske parti og nettsider

    Vi har valgt å undersøke nettsiden til de politiske partiene som sitter på Stortinget. Dette er

    • Sosialistisk Venstreparti (SV).
    • Arbeiderpartiet (AP)
    • Senterpartiet (SP)
    • Miljøpartiet De Grønne (MDG)
    • Kristelig Folkeparti (KRF)
    • Venstre (V)
    • Høyre (H)
    • Fremskrittspartiet (FRP)

    For hvert parti har vi testet fem nettsider på partiets nettsted. Sidene vi har testet er

    • forsiden
    • hovedsiden for politikken
    • underside av politikken som omtaler helse og omsorg
    • underside av politikken som omtaler barnehage, skole, utdanning eller lignende
    • siden for å bli medlem

    Bli medlem sidene ble valgt for å ha med en side som inneholder mange skjemafelt og som er sammenlignbar på tvers av partiene.

    2.3 Gjennomføring av statusmålingen

    Statusmålingen ble utført av to av tilsynets eksperter og ved bruk av tilsynets egenutviklede testindikatorer. All testing har vært manuell eksperttesting.

    Statusmålingen ble gjennomført på tilsynets testlab i uke 20.

    3 Resultat

    I dette kapitlet presenterer vi resultatene fra statusmålingen spesifisert etter temaene navigering i innhold, tastaturnavigasjon, skjema, koding og kontrast. Først skal vi se på resultatene samlet for statusmålingen.

    3.1 Samlet resultat

    Diagrammet under viser samlet resultat for de ti måleindikatorene som ble brukt i statusmålingen. Totalt er det 1208 testresultat i statusmålingen når vi ser bort fra resultatene for kontrast. Diagrammet viser at 64 prosent av testresultatene (779 observasjoner) var i henhold til kravene i forskriften. Dette betyr at drøyt én av tre testresultat (429 observasjoner) ikke var i samsvar med minstekravene i forskriften.

    Antall testresultat som samsvarer og bryter med forskriften.

    Diagrammet under viser andelen av testresultatene som er i samsvar med kravene i forskriften fordelt på parti. Diagrammet viser at Arbeiderpartiet er det partiet som hadde færrest brudd på forskriften, her er 81 prosent av testresultatene i samsvar med kravene i forskriften. Dårligst resultat hadde Kristelig Folkeparti med 38 prosent, fulgt av Fremskrittspartiet med 52 prosent og Miljøpartiet De Grønne med 57 prosent.

    Andel testresultat som samsvarer med forskriften fordelt på de forskjellige politiske partiene.

    3.2 Resultat for temaet navigering i innhold

    Navigasjon i innhold handler om hvordan brukere kan finne frem til og bruke ulike innholdstyper. For navigasjon i innhold har vi vurdert krav om formål med lenka bilde går tydelig frem av lenketeksten eller tekstalternativet, om lenka tekst skiller seg fra ikke-lenka tekst, om det er mulig å forstørre innholdet uten å miste innhold og funksjonalitet og om formålet med lenka tekst går frem av lenketeksten.

    Totalt er det 518 testresultat for temaet navigering i innhold. Diagrammet under viser at 71 prosent av testresultatene (367 observasjoner) var i samsvar med kravene i forskriften. 29 prosent (151 observasjoner) var ikke i samsvar med minstekravene i forskriften.

    Antall testresultat som samsvarer og bryter med kravene til navigering i forskriften.

    Diagrammet under viser andelen av testresultatene for temaet navigering i innhold som er i samsvar med kravene i forskriften fordelt per parti. Diagrammet viser at det er to partier som følger kravene for navigasjon i innhold, og det er Arbeiderpartiet og Venstre som begge har 100 prosent samsvar. Dårligst ut kommer Miljøpartiet de grønne med 38 prosent samsvar etterfulgt av Kristelig Folkeparti med 40 prosent samsvar. Disse partiene ligger langt under gjennomsnittsresultatet på 71 prosent samsvar med kravene i forskriften.

    Andel testresultat som samsvarer med kravene til navigering i forskriften fordelt på de forskjellige politiske partiene.

    Den vanligste årsaken til brudd på minstekravene i forskriften for navigering i innholdet, med 99 forekomster, var at formålet med lenka bilde ikke går tydelig frem av tekstalternativet eller lenketeksten. Det ble også observert 31 tilfeller hvor det ikke gikk an å forstørre teksten til minst 200 prosent uten tap av innhold og funksjonalitet, 16 tilfeller hvor lenketekst ikke skilte seg fra ikke-lenka tekst og 5 tilfeller hvor formålet med lenketeksten ikke går frem av lenketeksten, eller lenketeksten og konteksten sammen.

    3.3 Resultat for temaet tastaturnavigasjon

    For temaet tastaturnavigasjon har vi sett på om brukeren kan nå alt innhold med tastatur. Dette er viktig for brukere som ikke kan bruke mus.

    For tastaturnavigasjon er det hver enkelt nettside som gir et testresultat. Diagrammet under viser at vi har undersøkt 40 nettsider. Én av nettsidene hadde innhold det ikke var mulig å nå med tastatur.

    Det er på Senterpartiets side om politikken under overskriften Standpunkt hvor det er innhold som det ikke er mulig å nå med tastatur.

    Antall testresultat som samsvarer og bryter med kravene til tastaturnavigasjon i forskriften.

    3.4 Resultat for temaet skjema

    Det er en viktig forutsetning for en selvbetjeningsløsning at en skjemaløsning er universelt utformet. For temaet skjema har vi sett på om skjemaelementet er indentifisert ved hjelp av instruksjoner eller ledetekster og om skjemaelementet er identifisert i koden.

    Totalt er det 296 testresultat for temaet skjema. Diagrammet under viser at 46 prosent av testresultatene (137 observasjoner) var i samsvar med kravene i forskriften. Over halvparten av testresultatene (159 observasjoner) var ikke i henhold til minstekravene i forskriften.

    Antall testresultat som samsvarer og bryter med kravene til skjemaelement i forskriften.

    Diagrammet under viser andelen av testresultatene for temaet skjema som er i samsvar med kravene i forskriften fordelt per parti. Diagrammet viser at to parti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, ikke hadde noen testresultat som var i henhold til minstekravene i forskriften. Det var Sosialistisk Venstreparti som hadde best resultat med 71 prosent av testresultatene i samsvar med kravene.

    Andel testresultat som samsvarer med kravene til skjemaelement i forskriften fordelt på de forskjellige politiske partiene.

    Den vanligste årsaken til brudd på minstekravet i forskriften for skjema var at skjemaelementet ikke ble identifisert ved hjelp av instruksjoner eller ledetekster, med 82 forekomster. Det ble også observert 77 forekomster av at skjemaelementet ikke ble identifisert i koden.

    3.5 Resultat for temaet koding

    Kodegrunnlaget for en nettløsning skal sikre at innhold på nettsider er tilgjengelig på andre måter enn gjennom visuelle uttrykk. For temaet koding har vi sett på om overskrifter er rett koda og om lister er rett koda.

    Totalt er det 355 testresultat for temaet koding. Diagrammet under viser at 67 prosent (237 observasjoner) av testresultatene var i samsvar med kravene i forskriften. Om lag én av tre testresultat (118 observasjoner) var ikke i henhold til minstekravene i forskriften.

    Antall testresultat som samsvarer og bryter med kravene til koding i forskriften.

    Diagrammet under viser andelen av testresultatene for temaet koding som er i samsvar med kravene i forskriften. Diagrammet viser at to parti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, hadde koding i henhold til kravene i forskriften. Dårligst resultat hadde Fremskrittspartiet med 39 prosent samsvar etterfulgt av Høyre (54 prosent), Kristelig Folkeparti (57 prosent) og Venstre (59 prosent).

    Andel testresultat som samsvarer med kravene til navigering i forskriften fordelt på de forskjellige politiske partiene.

    Den vanligste feilen for koding var at overskrifter ikke var rett koda, med 114 observasjoner. Det ble også observert 4 tilfeller hvor lister ikke var rett koda.

    3.6 Resultat for temaet kontrast

    Kontrast er viktig for alle brukere av nettløsninger, og skal i særlig grad ivareta personer med redusert syn. For temaet kontrast har vi sett på om det er tilstrekkelig kontrast mellom tekst og bakgrunn.

    Totalt for temaet kontrast har vi registrert 143 testresultat. Kontrast skiller seg fra de andre temaene i statusmålingen ved at kun brudd på minstekravet i forskriften blir registrert.

    Diagrammet under viser antall brudd på minstekravet for kontrast fordelt på parti. Diagrammet viser at det var Fremskrittspartiet som hadde flest brudd på kontrastkravet med 68 forekomster, etterfulgt av Miljøpartiet De Grønne (45 forekomster), Arbeiderpartiet (13 forekomster) og Sosialistisk Venstreparti (8 forekomster).

    Antall forekomster som bryter med kravene til kontrast i forskriften fordelt på de forskjellige politiske partiene.