Gjesteblogg: Hva skal til for å være en inkluderende arbeidsplass i 2021?

Målet om inkluderende arbeidsliv

Avtale om inkluderende arbeidsliv, eller IA-avtalen, er begreper mange kjenner igjen. Sykefravær og redusering av frafall er viktige målsetninger i denne intensjonsavtalen. Et delmål for å oppnå et inkluderende arbeidsliv er å være med på inkluderingsdugnaden. Regjeringen skriver om inkluderingsdugnaden: «Som en del av regjeringens arbeid med inkluderingsdugnaden, er det satt som mål at minst 5 prosent av nyansatte i staten skal ha nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en».

Regjeringen har vedtatt at staten skal gå foran i inkluderingsdugnaden og setter krav til nyansettelser. Regjeringen skriver også «Inkluderingsdugnaden handler om å legge til rette for at flest mulig kan delta i arbeidslivet, fortrinnsvis i ordinære stillinger». Men hva skjer når det ansettes en med nedsatt funksjonsevne og systemene hen må bruke på jobb ikke er universelt utformet? Har vi oppnådd et inkluderende arbeidsliv om den ansatte ikke kan få registrert arbeidstiden sin?

Rapporten «Teknologi og inkludering av personer med nedsatt syn i arbeidslivet: Kunnskapsoppsummering» (blindeforbundet.no) skriver om innsatsområdene i inkluderingsdugnaden:

«I regjeringens perspektivmelding for 2021 fremheves Inkluderingsdugnaden for å få flere med nedsatt funksjonsevne (og / eller hull i CVen) i arbeid. Det er spesielt tre innsatsområder som trekkes fram: senke terskelen for arbeidsgivere, iverksette tiltak for arbeidssøkere med psykiske lidelser og / eller rusproblemer, samt sørge for bedre opplæringsmuligheter av arbeidssøkere. Universell utforming av IKT er ikke blant de nevnte strategiene for å inkludere flere i arbeidslivet (Meld. St. 14 Perspektivmeldingen 2021, 2020 –2021).»

Et inkluderende arbeidsliv må også handle om å kunne utføre jobben og bruke IKT-løsningene man trenger i den.

Hva lovverket sier om universell utforming av IKT-løsninger

Universell utforming av IKT-løsninger handler om å gjøre de tilgjengelige for alle, uavhengig av funksjonsevne. Ved å oppfylle kravene skal man sikre at alle kan bruke løsningen og gjøre det enklere for alle brukere, ikke bare de som trenger det.

I Norge er det krav om at IKT-løsninger skal oppfylle minimumskravene til universell utforming, med unntak i arbeidslivet. Et system du bare har tilgang til som ansatt i virksomheten er derfor ikke omfattet av kravene.

Samtidig skjer det ting med fremtidige krav. EUs webdirektiv (WAD) og WCAG 2.1 er nå en del av norsk rett og trer i kraft 1. januar 2022 med ett års innføringstid. De nye reglene vil gjelde for offentlig sektor og stiller også krav til at nye intranett og ekstranett skal være universelt utformet. Men intranett blir tolket til å ikke omfatte systemer for saksbehandling, registrering av arbeidstid og reiseregninger eller publiseringsløsninger.

Her ser det ut til å være et sprik mellom vedtaket om å inkludere flere med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet og lovverket som bør sørge for at de kan bruke IKT-løsningene de møter på i jobb. Er det ikke viktig at alle skal få registrert timene sine?

En liten titt på universell utforming i selvbetjeningsportalen

I begynnelsen av mai gikk Universitetet i Oslo (UiO) over til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sin selvbetjeningsportal. Der skal alle ansatte registrere arbeidstid og fravær, levere reiseregninger og søke om utgiftsrefusjon. Parallelt med dette sitter det en tverrfaglig gruppe som jobber med å kartlegge hvordan det står til med universell utforming på UiO (uio.no). Vi er begge med i dette prosjektet og måtte naturligvis dyppe tåa for å kjenne på hvordan det står til med universell utforming i selvbetjeningsportalen.

Før vi ser videre på det, så skal det også nevnes at våre egne systemer ikke er perfekte. Vi er klar over at vi også har systemer som ikke er så bra som de burde være. Men de blir stadig bedre. Og et viktig steg på veien er jo akkurat det å finne ut av hva som må forbedres.

Førsteinntrykket av selvbetjeningsportalen er positivt. Det virker oversiktlig og ryddig, og ikke minst er det en visuell oppgradering fra systemet vi hadde. Alt i alt virker det ganske oppdatert. Det er mye som er bra, men også noen ting som kan forbedres.

Startsiden

Noe av det vi testet var å bruke skjermleser (Voiceover på Mac i dette tilfellet) på startsiden. På startsiden fant vi flere elementer som ikke var kodet riktig eller beskrivende. Et eksempel er at vi får lest opp «? knapp», som ikke er godt å vite hva er. Men for de som ser så kan man ved hjelp av andre elementer se at dette er «språk». Når informasjonen ikke er beskrivende nok eller kodet riktig får man ikke formidlet den samme ved bruk av skjermleser. Da er det vanskelig, om ikke umulig, for blinde å bruke nettsiden på lik linje som for de som ser.

For de med nedsatt synsevne er det nyttig å kunne forstørre teksten så det blir enklere å lese. Da vi testet å forstørre kun teksten på forsiden, forsvant deler av informasjonen i varierende grad og teksten inne i chatten ble ikke forstørret. Dette gjør det vanskelig for de som har behov for å forstørre tekst, ettersom noe tekst ikke endrer seg og kan være for liten til å kunne leses. Mens andre deler av teksten forsvinner og er ikke lett å lese når den ligger bak andre elementer.

Registrere arbeidstid

Vi testet også registrering av arbeidstid med tastaturnavigering. Dette ivaretar de som bruker et nettsted uten mus som blinde, svaksynte og personer med nedsatt motorikk i armer og hender. Da vi testet denne siden ble ikke alt innholdet presentert i en logisk rekkefølge ved at vi først hoppet over det meste av innholdet på siden, og måtte navigere oss baklengs for å komme til det. Det ser heller ikke ut til at det er mulig å åpne listen for å velge fravær-/fremmøtetype med tastatur, noe som gjør det vanskelig å registrere riktige type timer om man skal registrere noe annet enn «til stede». Disse tingene gjør det vanskelig for alle brukere som ikke bruker mus. Om fravær-/fremmøtetype ikke blir fylt ut vil det automatisk bli satt til «til stede». Men for noen med nedsatt motorikk eller syn som bruker tastaturnavigering virker det vanskelig å få registrert andre type timer som ferie, fravær eller avspasering.

Dette leder oss videre til en annen ting. Hvis fravær-/fremmøtetype er valgt blank, vises dette skjermbildet.

Der dukker det opp noen feilmeldinger og «Sum» markeres i rødt. Ingen av disse tingene forteller oss egentlig hvor det er feil i utfyllingen eller hvordan vi kan rette det opp. Hadde du klart å se hvor det er noe feil, om vi ikke sa hva som mangler? Hvis feltet for å fylle inn fravær-/fremmøtetype ble markert og feilmeldingen beskrev dette tydeligere ville det vært bedre for alle brukere. Men det er spesielt viktig for brukere som bruker skjermlesere eller tastaturnavigasjon, og for de med motoriske eller kognitive funksjonsnedsettelser.

Så, hva må man gjøre? Og hva bør man gjøre?

Hvis vi fortsetter med selvbetjeningsportalen som eksempel, vil det slik vi tolker det, ikke være lovpålagt at dette systemet må være universelt utformet. Verken med nåværende eller fremtidige krav. Men DFØ er jo også en del av inkluderingsdugnaden, sammen med UiO og alle statlige arbeidsgivere som har innført selvbetjeningsportalen for sine ansatte. Så for at vi skal oppnå et inkluderende arbeidsliv, bør kanskje selvbetjeningsportalen være universelt utformet likevel?

Misforstå oss rett: Vi mener ikke at noe må være omfattet av loven for at man skal jobbe for universelt utformede systemer. Men det kan jo se ut til at det har en viss effekt, og gir en ekstra motivasjon for at det blir prioritert.

Vårt inntrykk er at universell utforming av IKT-løsninger er en vesentlig del av inkluderingen som faller mellom to stoler. Spørsmålet er hvem som skal ta støyten. Leverandørene eller arbeidsgiver og ledelsen? Hvem må prioritere ressurser for at IKT-løsninger som ikke er omfattet av lovverket skal være universelt utformet? Bør universell utforming av IKT-løsninger bli en del av strategiene for å lykkes med inkluderingsdugnaden? Eller er det lovverket som bør omfatte mer enn det gjør?

Dessverre er det til syvende og sist den nyansatte med nedsatt funksjonsevne som tar støyten. Som i praksis ikke blir så inkludert i arbeidslivet likevel.

Vi har ikke noe fasit for hvordan dette best bør løses. Men universell utforming av IKT-løsninger er uten tvil en viktig del av å bli inkludert i arbeidslivet. Vi kan oppsummere med at enn så lenge bør vi gjøre mer enn hva vi må, for at vi skal lykkes med inkluderingsdugnaden.