I høyere utdanning blir det produsert mye videoinnhold. Samtidig er det begrenset med tid og ressurser til å sørge for at alt blir tekstet. HK-dir har nå kommet med veiledning og anbefalinger som gjør det lettere for institusjonene å prioritere.
Universiteter og høyskoler produserer store mengder video. De største institusjonene legger ut flere tusen timer med automatiske opptak fra forelesninger hvert eneste år.
Andre typer av video i sektoren er blant annet
- undervisningsvideo til pedagogisk bruk i undervisning
- informasjonsvideoer
- opptak fra webinar og strømmet innhold
- video som er en del av eksamensoppgaver
Teksting er en fordel, men også en utfordring
I utgangspunktet er utdanningsinstitusjonene pålagt å tekste alle disse videoene, slik at alle studenter kan få tilgang til innholdet.
Video som er tekstet, kan nå ut til flere. Det gjelder ikke bare studenter med nedsatt hørsel, men også for eksempel de som ser video på biblioteket og har lagt igjen hodetelefonene hjemme, eller hvis videoen har dårlig lydkvalitet eller utydelig tale.
I praksis er det ikke like enkelt. Sektoren kan oppleve kravet om teksting som en uforholdsmessig stor byrde å oppfylle for all video.
Spørsmålet er derfor: Må utdanningsinstitusjonene tekste alle disse videoene?
Svaret fra HK-dir er: Nei, alle videoene må ikke tekstes. Og vi skal forklare hvorfor.
Ny veiledning og prioriteringer for høyere utdanning
Vi i HK-dir har laget en veileder for teksting av video i høyere utdanning, med en pragmatisk tilnærming og en samlet oversikt over krav, unntak og hva institusjonene bør vurdere hos seg.
Hver enkelt institusjon har ansvar for å gjøre egne valg og prioriteringer. De kjenner sine egne videoer og forutsetninger best.
I vurderingene sine bør de tenke på
- hva som er hensikten med video, eller hva video blir brukt til
- omfanget og mengden av video
- om video faktisk blir sett
- hvilken teknologi de har til rådighet for å tekste video
Teknologien hjelper oss
Mye av løsningen ligger i å bruke teknologi som kunstig intelligens og talegjenkjenning. Her har det skjedd en enorm utvikling de siste årene.
Ifølge Språkbanken og Nasjonalbiblioteket sine undersøkelser av teknolog for norsk talegjenkjenning (PDF), begynner teknologien å fungere veldig bra på norsk.
HK-dir mener at de fleste videoene kan tekstes automatisk, uten at det er behov for omfattende kvalitetssikring.
Vurderinger og anbefalinger for noen typer av video
HK-dir har laget noen anbefalinger for enkelte typer av video som gjelder for hele sektoren.
Kort oppsummert
Opptak av forelesninger og strømmet innhold
Først og fremst på grunn av den store mengden, anbefaler vi at slike opptak blir automatisk tekstet eller får et tekstalternativ. Tekstingen kan bearbeides i tilfeller som krever det. Omfattende bearbeiding av tekstingen anbefales ikke med hensyn til ressursbruk.
Video brukt i undervisning og informasjonsvideoer
Slike videoer er ofte avgjørende for at studenter og ansatte skal få med seg viktig informasjon. Slike videoer er gjerne litt kortere, og vi anbefaler derfor omfattende bearbeiding av tekstingen eller et tekstalternativ til video. Lett bearbeidet automatisk teksting er delvis anbefalt, mens ubearbeidet automatisk teksting er ikke anbefalt, fordi tekstingen kan inneholde unøyaktigheter.
Video brukt i forbindelse med vurdering og eksamen
Teksting av video brukt i forbindelse med vurdering og eksamen er med på å kunne sikre at studentene får de samme mulighetene til å bli vurdert. Vi anbefaler omfattende bearbeiding av tekstingen. Lett bearbeidet automatisk teksting eller tekstalternativ er delvis anbefalt. Ubearbeidet automatisk teksting er ikke anbefalt, fordi tekstingen kan inneholde unøyaktigheter.
Formålet med universell utforming er mer tilgjengelig informasjon
Det er viktig å huske på at kravene til universell utforming ikke skal føre til at innhold blir tatt ned eller ikke blir publisert i det hele tatt.
Formålet med kravene er å gi mer tilgjengelig informasjon, ikke mindre informasjon.
Derfor mener vi at det er bedre å gjøre en prioritering, hvor video og lydopptak fortsatt er publisert, selv om ikke alt innholdet nødvendigvis oppfyller kravet til teksting.
Individuell tilrettelegging
I høyere utdanning har institusjonene også en plikt til å gi egnet individuell tilrettelegging til studenter som trenger det. Hvis video ikke er tekstet fra før, kan teksting fungere godt som et tilretteleggingstiltak.
I mange tilfeller er universelle løsninger bedre, fordi det kommer enda flere studenter til gode.
Synstolking
Nytt av året er at videoer som er publisert etter 1. februar 2024 også må være synstolket.
Institusjonene i høyere utdanning har også behov for veiledning i hvordan de kan sørge for at videoer blir synstolket på en god og hensiktsmessig måte. I høyere utdanning kan det meste løses med integrert synstolking.
Som med teksting, er det behov for å gjøre prioriteringer i arbeidet med syntolking. HK-dir kommer til å ta opp problemstillingen i tiden som kommer.
Veilederen om teksting av video er utarbeidet av Elinor Olaussen, Hanne Kristin Berg, Dagfinn Rømen og Kjetil Knarlag, etter en idé fra seksjon for læringsstøtte ved NTNU.
Dagfinn Rømen
Dagfinn jobber i avdeling for universell utforming og læringsmiljø i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Avdelingen var tidligere kjent som pådriverenheten Universell ved NTNU, som ble en del av HK-dir ved opprettelsen i 2021. I HK-dir jobber Dagfinn spesielt med universell utforming av ikt i universitets- og høgskolesektoren. Han har tidligere jobbet med tilsyn og utvikling av testprosedyrer som teknolog i Uu-tilsynet.
Forfatter
