Teknologi: En nøkkel til bedre læring

Barn og unge bruker skjerm i stadig større grad, og derfor satte regjeringen ned et utvalg som skulle se nærmere på skjermbruk og lage råd og anbefalinger. Skjerm i skolen har lenge blitt mye debattert i media, og mange har sterke meninger om at barn og unge lærer mer ved å gå over til papir.

Vi må ikke glemme at med teknologien har det åpnet seg dører for elever med dysleksi, elever med nedsatt syn eller som er blinde og elever med nedsatt hørsel. Opplesingsfunksjoner, video med teksting og mulighet for å strukturere teksten godt og forstørre den, er fordeler med en digital bok.

En digital bok er tilgjengelig for alle, en fysisk bok er ikke det. For en elev med dysleksi er verktøy som talesyntese, diktering og tilpassede læringsapper det som gjør det mulig å lese, skrive og uttrykke seg på lik linje med de andre i klassen.

For fremmedspråklige elever er det også en fordel med et digitalt læremiddel, der de kan ha behov for teksting for å oppfatte hva som blir sagt i en video eller få tekst opplest med opplesingsfunksjonalitet.

Det blåser en vind med et ønske om å bli mer analoge, og debatten om skjermen har rullet og gått over lang tid. Det er lett å forstå bekymringene, men vi må ikke samtidig underkjenne den store, positive utviklingen som har skjedd de siste ti-årene. Hjelpemiddelteknologi og skjerm har blitt et hjelpemiddel i skolehverdagen der elevene både ønsker å være som alle andre og å få likeverdig mulighet til utdanning. Teknologien er i dag en forutsetning for likeverdig utdanning, samfunnsdeltakelse og inkludering.

Les høringssvaret

Uu-tilsynet i Digitaliseringsdirektoratet vil innledningsvis takke Skjermbrukutvalget for en grundig utredning, som belyser både positive og negative sider ved barn og unges skjermbruk.

NOUen peker mange steder på de positive effektene ved skjerm og digitalisering i skolen, og at dette er ikke kan sammenlignes med underholdning, jamfør kapittel 15.2 Forskjeller mellom fritidsbruk og skolebruk.

Likevel mener Uu-tilsynet at dette skillet, og aspektet med digital inkludering og universell utforming, bør komme tydeligere fram i Utvalgets anbefalinger i kapittel 17 og råd i kapittel 18.

For mange elever med nedsatt funksjonsevne er skjerm, digitale løsninger og hjelpemiddelteknologi en forutsetning for retten til likeverdig utdanning, samfunnsdeltakelse og inkludering.

Valgmuligheter og ønsket om en bedre balanse mellom digital og analog undervisning, må ikke gå på bekostning av elever med nedsatt funksjonsevne. Av foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne opplyser 56 % at barna deres foretrekker digitale løsninger fremfor analoge.

Etter Uu-tilsynets syn er det viktig med et tydeligere skille mellom generell skjermbruk og EdTech. Skjerm i skolen handler ikke om TikTok eller Snapchat, men bruk av digitale bøker, læremiddel- og ressurser som vanligvis er laget med hovedformål om å støtte opp om læring (EdTech). Videre kan også annen teknologi, som YouTube eller en nyhetsartikkel på en nettavis settes inn i en kontekst av læreren og brukes til pedagogiske formål.

At teknologi i skolen ofte ikke er i tråd med regelverket, må ikke tas til inntekt for mer bruk av analog undervisning. Lærerens metodefrihet bør heller ikke bety at man kan velge bort digitale løsninger i undervisningen. Redusert bruk av digitale løsninger øker faren for ekskludering. Papir og blyant er ikke universelt utformet.

Nyttig bruk av skjerm og teknologi foregår også på fritiden, jamfør særlig kapittel 7 om skjermen som sosial arena. Det er viktig for at den enkelte skal kunne delta sosialt og i samfunnslivet ellers. Å være inkludert på fritiden er ofte minst like viktig for barn og unge som å være inkludert i skolearbeid.

Teknologi er for mange avgjørende for å orientere seg og å bruke ytringsfriheten sin på digitale arenaer. Det kan også handle om tilgang til helseinformasjon, egne helseopplysninger og bruk av ulike helserettigheter.

Debatten rundt skjerm både i skolen og ellers, må ikke føre til at man unngår å realisere de store fordelene med teknologi, fordi det er en generell holdning om at en skal bruke mindre av det. Når den blir utnyttet på rett måte, er teknologien ikke en trussel – den er en døråpner. Spesielt gjelder dette for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Den gir alle innbyggere mulighet til å delta, lære og engasjere seg, i et stadig mer digitalt samfunn.