Tolkning av WCAG – hvorfor er det viktig?

Regelverket om universell utforming av ikt viser til standarder, og de skal forstås som juridisk tekst. Rollen som myndighetsorgan for universell utforming av ikt betyr at Uu-tilsynet også har hovedansvaret for å tolke og operasjonalisere regelverket, inkludert standardene. Standardene er i vårt tilfelle:

• Retningslinjer for universell utforming av nettinnhold (WCAG) 2.1
• Krav til universell utforming for IKT-produkter og -tjenester, EN 301 549 V3.2.1 (2021-03)

Verken likestillings- og diskrimineringsloven, forskriften om universell utforming av ikt eller forarbeidene sier noe om hvordan kravene i standardene skal forstås. Uu-tilsynet bruker derfor andre autoritative kilder for å avgjøre hva som skal til for å oppfylle kravene i WCAG-standarden, først og fremst kilder fra World Wide Consortium (W3C).

Hvordan jobber vi?

Arbeidet med tolkning er tverrfaglig. Teamet er sammensatt av personer med kompetanse på universell utforming, testing, jus og analyse. Vi jobber sammen for å komme frem til

• en felles forståelse av kravet, med presiseringer og krav til samsvar
• hvilken informasjon vi trenger for å ta stilling til om kravet er oppfylt
• hvordan vi skal gå fram for å teste og dokumentere resultatene

Fagmiljø og virksomheter mangler ofte en felles forståelse av WCAG

Innholdet i suksesskriteriene i WCAG og hva som skal til for å oppfylle de, blir ofte forstått ulikt. Dette gjelder blant tilgjengelighetseksperter, virksomheter, leverandører, brukerorganisasjoner og også myndighetsorgan.

I utgangspunktet er det en styrke at WCAG-standarden er teknologinøytral, og at det er flere måter for å oppfylle suksesskriteriene på. Det gir fleksibilitet til å velge metoder som gir gode resultater for ulike nettsteder og apper, med forskjellig størrelse, funksjonalitet og kompleksitet. Å ta riktige valg forutsetter kjennskap og kompetanse om universell utforming av ikt.

Samtidig fører valgfriheten til at det er vanskeligere å sette seg inn i hva som er kravet. Dette er nok grunnen til at hvis du spør ti fagpersoner samme spørsmål, får du sannsynligvis flere ulike svar, både om hva kravet regulerer og hva som skal til for å følge det.

Hvorfor er tolkning av WCAG viktig?

Suksesskriteriene i WCAG er ikke entydig formulert. Uu-tilsynets tolkning og testregler skal bidra til

• likere forståelse av suksesskriteriene
• at en kan sette seg inn hva som kreves for å oppfylle suksesskriteriet
• forutsigbarhet for virksomheter og andre interessenter
• likere vurdering og håndheving
• god dokumentasjon av vurderinger og resultater

Tolkningen av kravet

Tolkningen tar alltid utgangspunkt i formuleringene av selve suksesskriteriet (ordlyden). Dette inkluderer også ordlisten med begrepsdefinisjoner og merknader. For å få mer innsikt i hva kravet regulerer, bruker vi først og fremst informasjon fra forståartikkelen. Det inkluderer:

• Hensikten med kravet
• Presiseringer, unntak, alternativer og eksempler
• Omtale av teknikker for å oppfylle kravet og vanlige brudd

Kilder til forståelsen av WCAG

WCAG-standarden inneholder en kombinasjon av normative og informative kilder, og dette virker inn på hvor stor betydning kilden har for forståelsen av kravet. Normative kilder er viktigst, og er det man legger mest vekt på hvis kildene trekker i ulik retning.

Normative kilder for å forstå WCAG er

• suksesskriteriet
• ordlisten med begrepsdefinisjoner
• formålet med suksesskriteriet og brukerbehov
• Uu-tilsynets praksis
• internasjonale myndighetsorganers praksis
• praksis og oppfatning i fagmiljøet

Informative kilder for å forstå WCAG er

• forstå-artikkelen (understand)
• tilstrekkelige teknikker (sufficient techniques)
• vanlige brudd (failures)

Hvis det ut fra kildene disse samlet er vanskelig å avgjøre hvordan suksesskriteriet skal forstås, velger Uu-tilsynet det alternativet som etter vårt syn er mest i tråd med det som står i selve kravet og brukerforutsetningene det dekker.

Brukerbehovene som suksesskriteriet er ment å ivareta, er beskrevet i WCAGs forstå-artikkel for kravet under overskriften formål. Det finnes også en mapping av brukerbehov i EN 301 549, kapittel 4, jamfør tillegg B Forhold mellom krav og erklæringer om funksjonell ytelsesevne. Brukerbehovene i de to standardene er i all hovedsak like, selv om de er kategorisert forskjellig.

Krav til samsvar

Det finnes flere fremgangsmåter som kan brukes for å oppnå resultater i samsvar med kravene.

Krav til samsvar formuleres basert på ordlyden i kravet, begrepsdefinisjoner og presiseringer fra tolkningen. Det sier hva som skal til for å oppfylle det aktuelle kravet, basert på Uu-tilsynets tolkning. Ofte er krav til samsvar splittet opp i delkrav, som skal være oppfylt for å få godkjent resultat. Krav til samsvar gjenspeiler også om ordlyden i kravet gir ulike alternativer.

Å forstå WCAG krever kompetanse

Uu-tilsynet får ofte tilbakemeldinger om at suksesskriteriene er vanskelige å forstå, vurdere og teste. Dette stemmer for så vidt. Å forstå og bruke WCAG krever kompetanse. Hvis man mangler grunnleggende kunnskap om WCAG, er det vanskelig å skjønne og etterleve regelverket.

De færreste klarer å sette seg inn i WCAG på noen dager, det krever arbeid over tid. Mange virksomheter kjøper tjenester fra leverandører og tilgjengelighetseksperter for testing og vurdering av WCAG, og det er ikke rart.

Utfordringen er at heller ikke fagmiljøet nødvendigvis har en felles forståelse av standarden.

Uu-tilsynet har deltatt eller deltar i ulike grupper, forum og standardiseringskomiteer både nasjonalt og internasjonalt. Eksempel er NOBAN, WADEX, arbeid med ACT-regler, IAAP-arrangement og SNK 607 Digitale læremidler. Vi følger også med i mer uformelle diskusjonsgrupper, for eksempel på Facebook.

Vi er positive til alle faglige initiativ som bidrar til å belyse innholdet i kravene, og danner grunnlag for en likere forståelse av regelverket.

Hvordan gjør vi WCAG enklere å forstå?

Vi har veiledning om innholdet i kravene på nettstedet vårt, som samlet skal gjøre det enklere å forholde seg til regelverket. Det er lurt å begynne på rett nivå.

• Intro til universell utforming
• E-læring
• Løsningsforslag
• Tolkning
• Testregler

Synspunkter om håndheving

Vi får skryt for tolkningen og testreglene, men også en del kritikk. Spesielt gjelder dette i situasjoner der vi avdekker brudd på kravene i tilsyn, og bruddene fører til bruk av reaksjoner. Vanlige tilbakemeldinger fra virksomheter, leverandører og andre som forholder seg til regelverket er:

• Vi mangler innsikt i kompleksiteten i utvikling og forvaltning av nettsteder og apper.
• Håndhevingen er for lite fleksibel.
• Vi følger ikke nok med på teknologiutviklingen.
• Suksesskriteriene tolkes for strengt.
• Vi veileder for lite og har for få eksempler.
• Tolkningen ikke tar nok hensyn til reelle brukerbehov.

Har Uu-tilsynet alltid rett?

Svaret på det er nei, og det er helt naturlig. I en del tilfeller har vi også ulike oppfatninger internt hos oss. Spesielt i tilsyn får vi nyttige synspunkter på hvordan vi forstår WCAG. Det er ganske vanlig at vi underveis i tilsyn endrer eller tar ut enkeltresultater basert på tilbakemeldinger og dialog med virksomheten eller deres leverandør.

Slike erfaringer gjør også at vi blir oppmerksomme på praktiske tilfeller vi har vurdert feil, ikke har tatt høyde for eller beskrevet god nok. Dette kan føre til at vi i etterkant

• endrer tolkning av kravet
• beskriver nye tilfeller eller gjør andre presiseringer
• lager flere eller oppdaterer testregler for å dekke nye situasjoner

Nå har vi veiledet om og håndhevet regelverket i rundt ti år. I denne perioden har vi gjort feil, lært og videreutviklet både metoder, tolkning og testregler. Det skal vi fortsette med og bli enda bedre på.