Du må angi innholdets språk i koden for at opplesende hjelpemidler skal kunne velge riktig stemme for opplesing. Søkemotorer benytter dessuten språkangivelsen i koden for å avgjøre relevante treff.

Tema:

    Introduksjon

    Språkkoden kan støtte alle typer opplesing, både hjelpemiddel for personer med lesevansker, skjermlesere for sterkt svaksynte og innebygde opplesingsfunksjoner. For å angi språk må du benytte språkkodene som er definert i standarden ISO 639-1.

    Noen eksempler på slike språkkoder er:

    • no – norsk
    • nb – norsk bokmål
    • nn – nynorsk
    • en – engelsk
    • sv – svensk
    • da – dansk
    • de – tysk
    • fr – fransk

    Det norske språket har altså tre språkkoder: «no», «nb» og «nn». Du må først og fremst bruke «no» for å definere at siden er på norsk, men kan også velge «nb» eller «nn», avhengig av om siden er skrevet på nynorsk eller bokmål.

    Liste over samtlige godkjente språkkoder (ekstern side, engelsk). Merk at det er koder med to bokstaver som gjelder.

    Løsninger som møter kravene i forskriften

    Hovedspråk

    Du må angi hovedspråket for en side direkte i elementet html, øverst i sidens kode. Det gjør du med hjelp av attributtet lang:

    <html lang=”nn”>

    I XHTML angis hovedspråk i stedet med attributtet xml:lang:

    <html xml:lang=”nn”>

    Om du bruker XHTML 1.0 må du benytte begge måtene å skrive på:

    <html xml:lang=”nn” lang=”nn”>

    Språkendringer på siden

    Har du skrevet deler av innholdet på et avvikende språk skal dette fremgå av koden. Dette kan for eksempel være et sitat som er skrevet på et annet språk, eller at sideinnholdet er på et språk og menyene på et annet.

    Termer som er blitt en del av språket, som egennavn og lignende, trenger ikke å merkes opp. For eksempel finnes ordet «date» i norske ordbøker, og norske skjermlesere kan uttale ordet korrekt. Det betyr at en norsk tekst kan inneholde ordet «date» uten at du må spesifisere at dette er et engelsk ord.

    I HTML angir du språkendringer slik:

    <p>Dette er norsk tekst <span lang=”en”>This is English.</span> Her er det norsk igjen.</p>

    I eksempelet over er altså teksten i midten skrevet på engelsk, i motsetning til hovedinnholdet. Attributtet lang kan du sette på valgfritt element i html, eksempelvis <span>, < li>, <div>, <a> eller <p>.

    I XHTML kan du angi språket på tilsvarende måte, for eksempel på avsnitt:

    <p xml:lang=”en”>

    Bruker du XTHML 1.0 må du også ved avvikende språk bruke begge måtene å skrive på, her på et listeelement:

    <li xml:lang=”en” lang=”en”>

    Det kanskje vanligste tilfellet av språkendringer er når nettstedet har en avdeling på et annet språk, for eksempel engelske sider på nettstedet. Da er ofte menyene og sidefoten fortsatt på norsk. I dette tilfellet må du bestemme deg for om hovedspråket skal være engelsk og de norske områdene merkes opp med norske språkkoder, eller om hovedspråket skal være norsk og at det engelske innholdet merkes opp med engelsk språkkode. Det viktigste er at du husker å definere både hovedspråk og språkendringer.

    Testverktøy

    Manuell sjekk av koden, for eksempel ved hjelp av Chrome sin utvidelse, Web Developer (ekstern side).

    Test av språk i koden

    Test opp mot lovkravene

    For å vite om en løsning oppfyller lovkravene, er det viktig med kunnskap om kravene og at du tester innholdet.

    For hvert krav, kalt suksesskriterium, finner du kort informasjon om formålet, brukerbehov, tilsynets tolking og krav til samsvar. For språk i koden gjelder: