KORT FORTALT: Tilby synstolking av forhåndsinnspilte videoer, publisert 1. februar 2024 eller senere. Synstolking er at viktig visuell informasjon i video blir beskrevet via lyd. Kravet gjelder bare for offentlige virksomheter.
Tolking
Uu-tilsynets forståelse av det aktuelle kravet. Tolkingen er basert på en juridisk og uu-faglig vurdering og avveining av rettskildene, inkludert W3Cs normative og informative kilder til WCAG (W3C, engelsk). Viktige kilder er suksesskriteriet, WCAGs ordliste, Uu-tilsynets praksis, formål, forståartikkelen, teknikker og failures.
Krav til samsvar
Uu-tilsynets beskrivelse av hva som skal til for å oppfylle det aktuelle kravet. Ofte består det også av ulike delkrav. Vanligvis kan kravet møtes på flere måter.
Testregel
Uu-tilsynets framgangsmåte (prosedyre) for å teste og ta stilling til om krav til samsvar er oppfylt eller ikke. Vi har ofte flere testregler knyttet til et krav.
Det gis tilgang til synstolking for alt forhåndsinnspilt videoinnhold i synkroniserte medier.
Etter forskriften om universell utforming av ikt § 4b, tredje ledd, gjelder kravet kun for offentlige virksomheter. Det er i tillegg avgrenset til videoer som er publisert 1. februar 2024 eller senere.
Bestemmelsen presiserer også at kravet ikke gjelder for skoler og barnehager, med unntak av videoer knyttet til viktige nettbaserte administrative funksjoner.
Kravet omfatter ifølge ordlyden i suksesskriteriet kun forhåndsinnspilt video (videoopptak).
En video regnes etter WCAG som forhåndsinnspilt, når den ikke er direktesendt (live). I fortalen til WAD er det understreket at direktesendt video, som blir liggende ute eller publisert på nytt etter at direktesendingen er ferdig, skal regnes som forhåndsinnspilt. Slike videoer skal som hovedregel oppfylle kravet innen 14 dager.
Videre er det en forutsetning at den aktuelle videoen har lyd, jamfør definisjonen av synkroniserte medier og synstolking.
Begrepene Synstolking, Forhåndsinnspilt, Video og Synkroniserte medier, er definert i WCAGs ordliste.
Synstolking innebærer at visuelt innhold i videoen blir fortalt eller beskrevet for brukeren via lyd. Det finnes ulike metoder for synstolking.
Etter ordlyden og definisjonen av begrepet synstolking, regulerer suksesskriteriet først og fremst standard synstolking. Likevel er det klart at kravet også kan oppfylles ved å bruke andre metoder for synstolking.
Standard synstolking blir utført etter at en video er ferdig produsert. Det går ut på å lage et manus med tidskodede beskrivelser av det visuelle innholdet i videoen. Manuset blir deretter lest inn og mikset sammen med originallyden i videoen, til en synstolket versjon.
Synstolkingen skal ikke forstyrre den originale lyden i videoen.
Det går frem av definisjonen av synstolking at det er «viktig» visuell informasjon som skal formidles.
Tilsynet forstår kravet slik at det er meningsbærende visuell informasjon brukeren skal få beskrevet, slik at en kan forstå videoens sammenhenger, fortellinger og budskap gjennom lyden. Det er nyttig å ta høyde for hvem, hva og hvor.
Eksempler på visuell informasjon som vanligvis skal synstolkes er ifølge merknad til definisjonen av synstolking, informasjon om
- handling
- rollefigurer
- sceneskifter
- tekst på skjermen og
- annet visuelt viktig innhold som endres underveis
Hva som er «viktig» visuell informasjon vil variere etter type video, og blir avgjort etter en totalvurdering.
Et klart utgangspunkt er etter dette at bare deler av en video skal synstolkes.
I en video der lydsporet kun er musikk, og handlingen/budskapet i videoen i sin helhet blir formidlet med visuelle virkemidler som bilder, animasjoner og tekst på skjermen, vil behovet for synstolking være større.
Der visuell informasjon i en video er statisk, for eksempel der den som snakker står foran et lerret med logoen til en virksomhet, kan denne informasjonen beskrives muntlig innledningsvis, gitt at den er viktig. Selv om teknikk G203 åpner for at en i slike tilfeller kan bruke programmatisk bestemt tekstalternativ, vurderer tilsynet at dette ikke er tilstrekkelig.
Ifølge definisjonen av synkroniserte medier og mediealternativer til tekst, gjelder ikke kravet om synstolking, dersom videoen er et mediealternativ til tekst, og tydelig merket som det.
Det er ikke alle avspillere som støtter flere lydspor. Kravet vil være oppfylt både om en legger til et synstolket lydspor, som kan skrus på og av i avspilleren, eller ved å publisere to versjoner av samme video, en med og en uten synstolking.
Presisering om videoer på sosiale medier
Videoopptak med lyd som publiseres på sosiale medier er omfattet av kravet. Hvis en legger ut en video i slike kanaler, som ikke er synstolket, vil det oppfylle kravet dersom en i tilknytning til videoen har en lenke eller lignende, som går til synstolket versjon publisert på nettstedet. Da får brukerne informasjon om at det finnes og tilgang til et tilgjengelig alternativ.
Det er flere måter å oppfylle kravet på.
Krav til samsvar
Det gis tilgang til synstolking av forhåndsinnspilt video med lyd i synkroniserte medier, publisert 1. februar 2024 eller senere, der
- viktig visuell informasjon blir formidlet i det originale lydsporet i videoen eller
- viktig visuell informasjon blir formidlet i et separat lydspor til videoen eller i en synstolket versjon av videoen og
- det er mulig å spille av, samt slå på og av synstolkingen og
- viktig visuell informasjon er tilstrekkelig beskrevet, i rett rekkefølge og
- synstolkingen forstyrrer ikke den originale lyden i videoen eller
- viktig visuell informasjon blir formidlet med en kombinasjon av ulike typer synstolking og
- det er mulig å spille av, samt slå på og av synstolkingen og
- viktig visuell informasjon er tilstrekkelig beskrevet, i rett rekkefølge og
- synstolkingen forstyrrer ikke den originale lyden i videoen
Kommentar
WAD viser både til suksesskriterium 1.2.3 Synstolking eller mediealternativ (forhåndsinnspilt) og suksesskriterium 1.2.5 Synstolking (forhåndsinnspilt).
Suksesskriterium 1.2.5 setter strengere krav til universell utforming enn suksesskriterium 1.2.3.
I praksis betyr henvisningen til suksesskriterium 1.2.5 at synstolking er eneste alternativ, når videoen først er omfattet av kravet, se også merknad om dette i forståartikkelen. I motsetning til suksesskriterium 1.2.3, åpner ikke ordlyden i suksesskriterium 1.2.5 for at kravet kan ivaretas ved at brukeren får et mediealternativ.
Ulike typer synstolking
Det er vanlig å dele synstolking i fire ulike typer
- Integrert synstolking
- Standard synstolking
- Tekstbasert synstolking
- Utvidet synstolking
De ulike typene synstolking er beskrevet i Veileder for universell utforming av video, utarbeidet av MediaLT, på vegne av Universell.
Om utvidet synstolking
Utvidet synstolking er regulert i suksesskriterium 1.2.7. Det er et krav på nivå AAA, og er ikke et minstekrav i norsk regelverk. Utvidet synstolking kan likevel benyttes som en metode for å oppfylle 1.2.5. Utvidet synstolking innebærer at videoen settes på pause, for å gi plass til ytterligere beskrivelser av viktige visuelle detaljer.
Videoavspillere
Det finnes avspillere som tillater video med flere lydspor, som kan brukes for å publisere originalfilm og synstolket versjon sammen. Et eksempel på dette er Able Player (engelsk).
Løsningsforslag og eksempler
Du finner veiledning til dette kravet i løsningsforslag:
Merk at løsningsforslag for et tema kan dekke flere WCAG-krav.