Løsningsforslag etter tema Video og lydopptak

Introduksjon

Informasjon som formidles gjennom videopptak eller lydopptak skal være tilgjengelig for alle. Formålet med kravene er at brukere som ikke kan høre lyden i opptakene, eller se innholdet i videoen, skal få presentert innholdet på en alternativ måte. For eksempel vil en person med nedsatt hørsel kunne få tilgang til informasjon formidlet gjennom tekst eller transkripsjon av lyd. En person som har nedsatt syn, kan få tilgang til informasjon i form av lyd eller som punktskrift.

Tilgjengelig lyd og videoinnhold vil også være nyttig for alle i mange situasjoner. Teksting er for eksempel gunstig i omgivelsene som er veldig støyende eller på steder der man ikke kan skru på lyden, for eksempel på et bibliotek.

Kravene gjelder uavhengig av om video eller lydopptaket er mulig å spille av på nettsiden eller om det finnes som en nedlastbar fil.

Løsninger for å møte kravene i forskriften

Videoopptak med lyd

Teksting av videoopptak

Forhåndsinnspilt video (videoopptak) med lyd skal være tekstet. De som ikke kan høre lyd skal få presentert lydinnholdet på en alternativ måte. Teksting er også nyttig for de som ikke har tilgang til lyden eller ikke ønsker å ha på lyd.

Det er flere måter å oppfylle kravet på. Innholdet i videoopptaket skal enten komme fram av tekst på selve videoen, eller av et tekstalternativ.

Er videoen tekstet kan teksten enten være integrert i videoen eller "brent inn" i videoen og på den måten være synlig hele tiden når videoen spiller av (open caption). Teksten kan også ligge som en egen tekstfil (.srt) som gjør er det mulig å skru på og av tekstingen (closed caption).

Uavhengig av om videoopptaket er tekstet eller har et tekstalternativ, skal teksten

• formidle innholdet i lyd og bilde
• inneholde tale og dialog med markering av hvem som snakker. Hvem som snakker må komme frem hvis det ikke er mulig å forstå ut fra bildene alene, som for eksempel når den som snakker ikke er synlige i videoen. En eventuell fortellestemme må også markeres i teksten
• inneholde lydinnhold som er viktig for å forstå videoen. All viktig lyd som ikke er tale må beskrives. Dette kan for eksempel være lydeffekter, musikk, latter og lignende
• være visuelt synlig, men ikke forstyrre viktig innhold i videoen
• ha tilstrekkelig kontrast mot bakgrunnen
• være kodet som tekst

Det er ikke krav om at innholdet gjengis eksakt, men alt vesentlig innhold skal være tatt med og bli presentert i rett rekkefølge.

Dersom videoopptaket har et tekstalternativ, skal tekstalternativet være visuelt plassert nær videoklippet, eller være mulig å nå via en mekanisme (lenke, knapp eller lignende).

Videoopptak uten lyd

Tekstbeskrivelse eller lydklipp

Dersom videoopptaket er uten lyd, skal det finnes et alternativ i form av en tekstbeskrivelse eller et lydklipp som formidler den samme informasjon som videoen. Det er ikke krav om at innholdet gjengis eksakt, men alt vesentlig innhold skal være tatt med, og det skal presenteres i rett rekkefølge.

Uavhengig av om det er et alternativ i form av tekst eller lyd, skal alternativet være

• visuelt plassert nær videoklippet, eller mulig å nå via en mekanisme (lenke, knapp eller lignende) nær videoklippet
• utformet slik at det er tilgjengelig også ved bruk av ulike hjelpemidler

Hvis alternativet kun er i form av lyd, skal det i tillegg være mulig å spille av.

Hvis alternativet kun er i form av tekst skal det i tillegg være kodet som tekst og ha tilstrekkelig kontrast mot bakgrunnen.

Lydopptak

Tekstalternativ til lydopptak

Forhåndsinnspilt lydklipp (lydopptak) skal ha et tekstalternativ som beskriver innholdet i lydopptaket. Formålet med kravet er at brukere som er døve eller har dårlig hørsel, skal få tilgang til informasjonen i lydklippet som tekst.

Podkaster er i praksis lange lydopptak, som er omfattet av kravet. For lydopptak og podkast betyr kravet at brukeren skal tilbys et tekstlig alternativ, som gjengir lyden i klippet.

Tekstalternativ er en tekst som er visuelt plassert nær lydopptaket, og som omtaler klippet. Tekstalternativet trenger ikke være en eksakt gjengivelse eller transkripsjon av innholdet, men det skal være nok informasjon til å kunne forstå budskapet eller formålet med lydopptaket.

Tekstalternativet skal:

• Formidle det samme innholdet som lydklippet.
• Inneholde informasjon som er viktig for å forstå lydopptaket. Dette omfatter tale og dialog med markering av hvem som snakker, i tillegg til annen viktig lyd som for eksempel lydeffekter, musikk, latter og lignende.
• Være kodet som tekst.
• Være visuelt plassert nær lydopptaket, eller være mulig å nå via en mekanisme (lenke, knapp eller lignende).

Tekstalternativet, eller lenken/knappen for å nå det, kan for eksempel ligge over eller under lydopptaket.

Selv om det ikke er et krav, kan det ofte være fint å gi en tekstlig introduksjon til innholdet, i tillegg en punktvis opplisting av aktuelle temaer som blir drøftet underveis, vesentlige argument og hva konklusjonene i diskusjonene ble i tillegg til tekstalternativet.

Betjening av video og lydavspiller

Styring av lyd

Video- og lydopptak med lyd som starter automatisk kan være irriterende og forstyrrende for mange, spesielt for skjermleserbrukere som får lyden fra videoen eller lydopptaket spilt av samtidig med lyden fra skjermleseren.

Hvis lyden starter automatisk, skal den stoppe av seg selv etter tre sekunder. Et annet alternativ er å la brukeren når som helst kunne stoppe avspillingen.

Hvis det er lyd som starter automatisk og som ikke stopper innen tre sekunder, skal det være mulig for brukeren å styre eller stoppe avspillingen. Denne mekanismen kan for eksempel være en pause eller stoppknapp, eller en muteknapp som skrur av lyden helt.

Mekanismen skal

• være visuelt plassert nær starten av siden
• skal kunne brukes med tastatur
• være tidlig i tab-rekkefølgen (maksimalt 5 tabsteg)
• ha visuell markering i form av tekst eller symbol

Betjening av avspilleren

All funksjonalitet og alle knapper i video eller lydavspilleren skal kunne betjenes med tastatur. Og det skal være synlig fokusmarkering ved tastaturnavigasjon.

Knapper og funksjonalitet skal ha en beskrivelse som gjengir status og funksjon. For eksempel skal Play/Pauseknappen angi om den kommer til å starte eller pause avspillingen når brukeren velger den.

Innbygging av video og lydavspiller, koding

For å kunne spille av video og lyd på nettsiden, er de vanligste metodene å bruke HTML-elementet <video> eller <audio>, eller å bygge inn en ekstern avspiller ved hjelp av HTML-elementene <iframe> eller <object>.

Uavhengig av metode er det viktig for brukere som ikke ser grensesnittet å forstå at dette er det en video- eller lydavspiller. Dette kan for eksempel komme frem ved å legge title-attributt på objektet som inneholder avspilleren i koden.

Eksempel på bruk av title-attributtet i elementet <video>:

<video title=”beskrivende tekst”></video>

Eksempel på bruk av title-attributtet i elementet <iframe>:

<iframe title=”beskrivende tekst”></iframe>

Unntak

Video og lydopptak som er mediealternativ til tekst

Hvis det i tilknytning til video eller lydopptaket finnes en tekst som visuelt og innholdsmessig står frem som hovedformatet for formidling av informasjonen, er videoen eller lydklippet et mediealternativ til tekst.

Video eller lydopptak som fungerer som mediealternativ til tekst, og som er tydelig merket som det, er unntatt fra kravet til teksting og tekstalternativ.

For at et mediealternativ til tekst er tydelig merket, skal følgende være oppfylt:

• Mediealternativet er presentert i direkte nærhet til en tekst og det er ikke tvil om at det er et alternativ til den aktuelle teksten.
• Det er går fram at det er et mediealternativ, for eksempel et ikon som indikerer at det er en mediespiller eller en lenke som for eksempel sier "lytt til teksten" eller "animasjon", og som er koblet opp til en nærliggende tekst.

Direktesendt video (live)

Direktesendte videoer er i utgangspunktet unntatt fra kravene til universell utforming. For offentlig sektor gjelder imidlertid ikke unntaket absolutt. Dersom en direktesendt video re-publiseres, eller blir liggende på nettløsningen i mer enn 14 dager, endrer den rettslig status og anses for å være en forhåndsinnspilt video. Da gjelder kravene til teksting av forhåndsinnspilt videoinnhold.

Opptak av kommunestyremøter

Som hovedregel er det tilstrekkelig at opptak av politiske møter i kommunale folkevalgte organ enten er tekstet ved hjelp av automatisk teksting, eller at det finnes et utfyllende sammendrag eller tilsvarende alternativ.

Dette er til tross for at kvaliteten på automatisk teksting ikke er like god som manuell, og at automatisk teksting har utfordringer med ulike dialekter, ikke formidler hvem som snakker, og i liten grad fanger opp andre meningsbærende lyder som latter og applaus.

Denne vurderingen er blant annet begrunnet i at disse opptakene ofte er veldig lange, og gjerne har få seere, som betyr at kostnaden per visning for manuell teksting blir relativt høy. Dette har medført at flere kommuner stiller seg spørsmålet om de er nødt til å avpublisere opptak av politiske møter når det har gått 14 dager. Disse faktorene har blitt veid opp mot at folkevalgte organ utgjør kjernen i det demokratiet samfunnet bygger på, og at det er uheldig om opptakene avpubliseres. Tilsynet har derfor gjort en allmenn vurdering av uforholdsmessig byrde for slike opptak, til hjelp for kommunens egen vurdering.

Det er likevel viktig å merke seg to ting:

1. Denne vurderingen er et utgangspunkt, og det kan stille seg annerledes for saker av særlig prinsipiell verdi eller stor allmenn interesse. Eksempler på dette kan være saker om plassering av sentral infrastruktur som skoler og sykehjem, kraftutbygging, innføring av eiendomsskatt. I slike saker kan det være nødvendig å sikre tilstrekkelig presisjonsnivå i form av manuell teksting. Det må vurderes konkret, gjerne av politisk ledelse og/eller administrasjonen.
2. Selv om den samme unntakshjemmelen som gjør seg gjeldende uavhengig av sektor eller type møte, kan ikke vurderingen av kommunestyremøter uten videre overføres til andre former for lange videoopptak, slik som for eksempel forelesninger på høyskoler og universitet. Her kan andre hensyn gjøre seg gjeldende som ikke er aktuelle for kommunestyremøter. Unntak må derfor vurderes konkret.

Test av video og lydopptak

Test opp mot lovkravene

For å vite om en løsning oppfyller lovkravene, er det viktig med kunnskap om kravene og at du tester innholdet.

For hvert krav, kalt suksesskriterium, finner du kort informasjon om formålet, brukerbehov, tilsynets tolking og krav til samsvar. For video og lydopptak gjelder:

• 1.2.1 Bare lyd og bare video (forhåndsinnspilt) (Nivå A)
• 1.2.2 Teksting (forhåndsinnspilt) (Nivå A)
• 1.4.2 Styring av lyd (Nivå A)

Anbefalinger utover kravene i forskriften

Teksting av videoopptak

Teksting for hørselshemmede følger i hovedsak samme konvensjoner som for vanlig underteksting. Det er greit å huske på at når vi tekster video må vi ofte komprimere tekst fordi vi hører raskere enn vi leser.

• Vurder å tilby teksting på flere språk slik at seeren kan velge mellom nynorsk, bokmål, nordsamisk, sørsamisk eller engelsk.
• Å legge tekstsporet som en separat fil, og ikke som del av selve videofilen (brent inn) kan øke kvaliteten på tekstvisningen. Dette kan også gjøre det lettere å tilby teksting på flere språk, ved at det er flere separate tekstfiler seeren kan velge mellom.

Teksting av direktesendt video (live)

Teksting av direktesendt video gjør det mulig for døve eller personer med hørselsnedsettelser å også følge med på direktesendte videosendinger, for eksempel nyhetssendinger. Tekstingen bør på samme måte som for videoopptak, inneholde dialog, tale og annen viktig lydinformasjon som kommer frem i videoen.

Unngå bakgrunnsstøy

Unngå bakgrunnsstøy eller ha minst mulig lyd i bakgrunnen når det er noen som snakker i videoen eller lydopptaket. Hvis det er lyd i bakgrunnen, bør lydstyrken på bakgrunnslyden være minst 20 desibel lavere enn taleinnholdet.

Bruk mikrofoner som reduserer bakgrunnsstøy, og unngå å legge på musikk eller annen lyd i etterbehandlingen. Dette gjør det lettere for personer med nedsatt hørsel å høre hva som blir sagt.

For informative filmer, nyhetssendinger, intervjuer og lignende, sørg for at den som snakker i størst mulig grad ser i retning av kamera, slik at det blir mulig å lese leppene. For at lesing på leppene skal være enklest mulig, er det viktig med god lyssetting.

Bruk et tydelig og konsist språk

Når du spiller inn en podkastepisode, er det viktig å unngå å bruke sjargong, akronymer eller tekniske termer som brukeren kanskje ikke forstår. Hvis du bruker denne typen språk, sørg for å forklare det på en måte som er lett å forstå.

Plassering av tekstalternativ

Det er en fordel at tekstalternativet er plassert på samme nettside som video eller lydopptaket slik at det er lett tilgjengelig for brukeren. Hvis tekstalternativet er plassert på en annen side, må du lenke mellom tekstalternativet og lydklippet. Beskrivelsen kan gjerne være supplert med bilder og illustrasjoner, for å gjøre innholdet lettere å lese og forstå.