EUs webdirektiv (WAD)

Nye krav gjelder for offentlig sektor fra 1. februar 2023

Stortinget vedtok 28. mai 2021 oppdaterte krav til universell utforming av nettsteder og apper som følge av EUs webdirektiv (WAD).

Det er bestemt at nye krav kun gjelder for virksomheter i offentlig sektor. Offentlig sektor skal totalt følge 49 av 78 suksesskriterier i WCAG 2.1-standarden.

Hva er WAD?

WAD står for Web Accessibility Directive. Dette er EUs webdirektiv om universell utforming av offentlige nettsteder og mobilapplikasjoner. WAD stiller i stor grad samme krav som allerede gjelder for nettløsninger og apper, men innfører også flere nye krav.

Kravene gjelder for offentlig sektor

De nye kravene gjelder for offentlige virksomheter.

Begrepet offentlig virksomhet skal tolkes på samme måte som virkeområdet for forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) §1-2. Det betyr at dersom virksomheten er underlagt reglene i forskrift om offentlige anskaffelser, skal den også som utgangspunkt følge kravene til universell utforming som gjelder særlig for offentlige virksomheter.

I korte trekk gjelder regelverket for kommuner, fylkeskommuner, statlige virksomheter og offentligrettslige organer.

Det er hver virksomhets ansvar å undersøke om de er omfattet av regelverket. Selskapsform er ikke avgjørende for hvorvidt en virksomhet regnes som et offentligrettslig organ eller ikke. Det sentrale er om virksomheten faller innenfor FOA §1-2 eller ikke.

Den mest krevende vurderingen knytter seg til om en virksomhet er et offentligrettslig organ. Dette er definert i anskaffelsesforskriften §1-2 andre ledd, og er nærmere omtalt i veileder til regelverket om offentlige anskaffelser kapittel 2.1.2.

Eksempler på virksomheter som typisk er omfattet av regelverket kan være:

• Tilsyn, ombud og direktorat.
• Fylkeskommuner, kommuner og kommunale etater.
• Offentlig eide selskap som bare leverer tjenester til det offentlige.
• Private virksomheter som fatter vedtak etter forvaltningsloven.
• Den norske kirke.
• Verna bedrifter.

Videre er offentlige virksomheter som kjøper tjenester fra private virksomheter rettet mot innbyggerne, pliktige å sikre at leverandørene møter de samme kravene som den offentlige virksomheten selv. Dette kan eksempelvis være skjema-løsninger, læringsplattformer, kommunikasjonsløsninger og bookingløsninger. Denne typen løsninger må oppfylle de samme tekniske kravene som gjelder for offentlig sektor, og må da eksempelvis også ha tilgjengelighetserklæring. Det er den offentlige virksomheten som er ansvarlig for å utarbeide tilgjengelighetserklæring for denne typen tredjepartsløsninger.

Privat sektor – dagens krav videreføres

Virksomheter i privat sektor får ingen nye krav, slik at dagens 35 minstekrav gjelder fortsatt.

Nye krav som følge av WAD

Gjennomføringen av WAD innebærer flere nye krav for virksomheter i offentlig sektor. Her skisserer vi hovedinnholdet i de nye kravene.

Tilgjengelighetserklæring

Det er krav om at offentlig sektor har tilgjengelighetserklæring for sine nettsteder og mobilapplikasjoner. Den skal være universelt utformet og i et maskinlesbart format.

Digitaliseringsdirektoratet utvikler en sentral løsning for tilgjengelighetserklæring, som ivaretar kravene i direktivet. Det vil gjøre det enklere for virksomheter å publisere tilgjengelighetserklæring for sine nettsteder og mobilapplikasjoner.

Intranett og ekstranett skal være universelt utformet

WAD stiller krav til universell utforming av nye intranett og ekstranett. Begrepet intranett og ekstranett er ikke definert i WAD.

Etter vår oppfatning omfatter begrepet intranett virksomheters interne nettsted for ansatte. Det blir derimot ikke stilt krav til universell utforming av ikt-løsninger i arbeidslivet generelt.

Intranett omfatter for eksempel ikke

• saksbehandlingssystem
• publiseringsløsning
• system for tidsregistrering og reiseregninger
• andre fagsystem

Kravene gjelder for intranett og ekstranett som er nye eller vesentlig oppgradert etter 1. februar 2023.

Synstolkning av forhåndsinnspilt multimedieinnhold

WAD stiller krav til synstolkning av forhåndsinnspilt multimedieinnhold. I offentlig sektor skal videoopptak som blir publisert fra 1. februar 2024 være synstolket.

Kravet til synstolking står i suksesskriterium 1.2.5, som sier følgende:

Hva er synstolking?

Synstolking er formidling av visuelt innhold i en video, som ikke allerede blir presentert som lyd.

Synstolkingen gjør du med en fortellerstemme som tydelig skiller seg fra øvrige stemmer og lyder i videoen. Fortelleren formidler hva som skjer i videoen når ingen snakker, for eksempel personer som kommer inn i rommet, oppførsel og kroppsspråk.

Synstolking av video presenteres som et separat lydspor som spilles av sammen med lyden fra videoen.

Om all informasjon i videoen allerede er med som lyd, er det ikke nødvendig med synstolkning.

Unntak for synstolking i barnehage, grunnskole og videregående skole

Når det gjelder skole- og utdanningssektoren, så er det bare krav til synstolking av videoopptak i høyere utdanning (universiteter og høyskoler).

Det er gjort unntak for barnehage, grunnskole og videregående skole.

Standarden i WAD – EN 301 549

Etter WAD skal nettsteder og mobilapplikasjoner oppfylle alle suksesskriterier i WCAG 2.1 på nivå A og AA. Kravene som stilles går frem av WAD artikkel 6 nr. 3, jf. artikkel 4. Bestemmelsen henviser til standarden EN 301 549.

Den viser i kapittel 9-11 til at nettsteder og mobilapplikasjoner, inkludert dokumenter skal oppfylle alle suksesskriterier i WCAG 2.1 på nivå A og AA.

I WAD artikkel 1 nr. 4 bokstav c er det gitt et permanent unntak for universell utforming av direktesendt innhold, jf. suksesskriterium 1.2.4.

Forholdet til WCAG 2.1

Standarden EN 301 549 er kommet i ny versjon, som inkluderer de nye suksesskriteriene i WCAG 2.1. Ny versjon blir tatt inn i WAD med hjemmel i artikkel 6 nr. 4. WCAG 2.1 blir en del av norsk rett.

De nye suksesskriteriene som ligger på nivå A og AA blir del av regelverket, mens nye suksesskriterier på nivå AAA ikke tas inn.

Oppdateringen fra WCAG 2.0 til WCAG 2.1 innebærer i korte trekk følgende:

• Ingen suksesskriterier er tatt ut.
• Krav som er bedre egnet for mobile enheter er tatt inn. De gjelder
  • berøringsskjerm
  • gester
  • hindre utilsiktet aktivering av innhold
• Det er totalt 17 nye suksesskriterier
  • Nivå A: 5 nye suksesskriterier
  • Nivå AA: 7 nye suksesskriterier
  • Nivå AAA: 5 nye suksesskriterier

Historikk

Prosessen for WAD

Oppdatert regelverk ble vedtatt av Stortinget 28. mai.

Lovforslaget for WAD er sendt til endelig behandling i Stortinget. Det er publisert, og du kan lese Prop. 141 LS (2020-2021) Endringer i likestillings- og diskrimineringsloven mv. (universell utforming av IKT-løsninger) på Regjeringens nettsted.

Følg behandlingen av lovforslaget i Stortinget. Les Offisielt fra statsråd 9. april 2021.

Kulturdepartementet, sammen med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jobber med nasjonal gjennomføring av direktivet. I februar 2021 ble WAD tatt inn i EØS-avtalen. EFTA-landene har fått gjennomslag for tilpassede tidsfrister. Les departementets nyhetssak 05.02.2021 om innlemmelsen i EØS.

Les også departementenes nyhetssak 31.03.2020, med en side for spørsmål og svar om WAD.

Høringen av forslaget til oppdatert regelverk som følge av WAD er avsluttet. Høringsnotatet gir en grundig forklaring av hva som er nytt i direktivet, sammenliknet med dagens regelverk.