Handlingsrommet i regelverket om universell utforming
Tilsynet for universell utforming av ikt lanserte 27. februar 2024 sin sektortilsynsrapport om skole- og utdanningssektoren. I tilsyn som er gjennomført i opplæringssektoren ble det avdekket brudd i alle de elleve digitale læremidlene som ble testet. Vår påstand er at aktører i sektoren i større grad må bruke det handlingsrommet som regelverket gir.
Utgangspunktet
Den klare hovedregelen er at nettløsninger som brukes i skolen som hovedløsninger skal være universelt utformet. Kravet til universell utforming av ikt gjelder også for digitale læremidler.
Tilsyn som ble gjennomført i 2023 avdekket at alle de digitale læremidlene som ble testet brøt minstekravene til universell utforming av ikt. Vi testet helt grunnleggende krav. De større utfordringene som bransjen selv peker på, som at universell utforming av ikt er til hinder for gode ikt-løsninger, kom dermed ikke på spissen.
Utfordringene
Det mest brukte argumentet er at kravene medfører at pedagogiske og gode oppgaver mister hensikten sin dersom de må gjøres universelt utformet. Det er en vanlig misforståelse at regelverket forutsetter at alle skal bruke ikt-løsningen på samme måte i alle situasjoner.
Her må man ha med seg at ikt-løsninger har ulik funksjonalitet. Noen er informasjonsbaserte og brukes som lærebøker og rene oppslagsverk, andre har mulighet for oppgaveløsning og innlevering. Her er variasjonene store og de digitale læremidlene varierer i kompleksitet.
Utfordringen er at man i utviklingen av ikt-løsningen ikke har tenkt flere spor. Man har ett fast brukergrensesnitt og det etterlever ikke alltid kravene. Flere av ikt-løsningene bærer også preg av betydelig teknisk gjeld. Altså at de er basert på eldre teknologi, der man så prøver å tilpasse ikt-løsningene til dagens regelverk. Dette er ofte svært krevende, fordi gammel teknologi i mindre grad støtter det å lage tilgjengelig innhold.
Mulighetene
De fleste ikt-løsningene som brukes i skolen er i dag lagt opp til at man har et spor eller sløyfe som man arbeider med enten ved en lineær progresjon, eller ved at en algoritme genererer innhold til brukeren avhengig av hvordan oppgaver i ikt-løsningen besvares. Det er ikke alltid at dette fungerer for alle brukere.
Regelverket legger opp til at man kan ha ulike spor i samme ikt-løsning, der de ulike sporene totalt sett ivaretar ulike funksjonsnedsettelser. Det samme går forutsetningsvis frem av EN-standarden ved at alternative sløyfer kan møte kravene jf. at man skal ha minst én bruksmåte.
Eksempel på alternative spor
Dersom man har en matteoppgave som i hovedsak fremstilles visuelt og krever at man f.eks. skal skyve på en glidebryter eller lignende, så vil denne oppgaven ikke nødvendigvis fungere godt for blinde eller personer med nedsatt syn.
Regelverket åpner derfor for at man har alternative spor som dekker samme oppgavetype/læringsmål, på en måte som hensyntar synsnedsettelsen. Oppgavesettet (med alternative spor) vil samlet sett innfri kravene til universell utforming av ikt.
Ikt-løsningen vil da ikke bryte med kravene til universell utforming av ikt grunnet at det finnes et tilgjengelig alternativ.
En offentlig virksomhet som tar i bruk ikt-løsningen, skal likevel krysse av for at det finnes innhold som ikke etterlever et gitt suksesskriterium, men at det finnes alternativer.
Multimodalitet forutsetter at ikt-løsningen legger til rette for, og faktisk har flere spor der det er nødvendig. Dersom det ikke er flere spor å gjennomføre en handling på/tilegne seg innhold på, skal den ene måten som finnes i ikt-løsningen etterleve kravene til universell utforming.
Multimodalitet endrer i praksis ikke hvordan vi gjennomfører tilsyn. Dersom ikt-løsningen har ulike spor, der sporene er grundig gjort greie for og der mekanismene for å komme inn på det ene eller andre sporet er dokumentert og universelt utformet, gjør vi en vurdering av om ikt-løsningen samlet sett er i tråd med regelverket.
Fra gjennomførte tilsyn kan vi trekke noen slutninger. Kommunene og leverandørene har god dialog når det først avdekkes feil. Leverandør og kommunene avdekker imidlertid ikke tidsnok egne utfordringer med å rette de bruddene som er påpekt i kontrollen og som er varslet fulgt opp av tilsynet.
Det kan være flere årsaker til dette. Kommunene og leverandørene har selv pekt på følgende:
- Manglende kjennskap til kravene og hvordan de skal etterleves.
- Svakheter i rammeverket som gjør det utfordrende for virksomheten å rette feil innenfor tidsrammen som er satt.
- Feil operasjonalisering fra tredjeparter som medfører at feil korrigeres på slik måte at de fortsatt ikke etterlever minstekravene er forhold som er påpekt av.
Regelverket har vært gjeldende siden 2018 for skolesektoren og leverandører har mottatt flere millioner i tilskudd for å gjøre ikt-løsningene universelt utformet.
Ikt-løsninger ble også gitt tilskudd til for erverv via Utdanningsdirektoratet sine nettsider ved at de var universelt utformet. Leverandørene egenerklærte dette. Andre leverandører reklamerer med at de oppfyller krav til universell utforming av ikt. Vi har ikke mottatt spørsmål fra kommunene om hvordan de kan registrere at de har brukt dispensasjonsadgangen i regelverket knyttet til digitale læremidler.
Vi legger til grunn at aktuelle aktører gjør seg kjent med regelverket innenfor sektoren de opererer i og gjør seg nytte av de mulighetene regelverket gir.