Spørsmål i tilgjengelegheitserklæringa

Alt ikke-tekstlig innhold som presenteres for brukeren, har et tekstalternativ som har samme formål, med unntak av situasjonene som er beskrevet nedenfor:

• Kontrollelementer, inndata: Hvis det ikke-tekstlige innholdet er et kontrollelement eller hvis det godtar inndata fra brukere, har det et navn som beskriver formålet. (Under retningslinje 4.1 finnes informasjon om ytterligere krav til kontrollelementer samt innhold som godtar inndata fra brukere.)
• Tidsbaserte medier: Hvis det ikke-tekstlige innholdet er tidsbaserte medier, må tekstalternativene som et minimum gi en beskrivende identifikasjon av det ikke-tekstlige innholdet. (Under retningslinje 1.2 er det informasjon om ytterligere krav til medier.)
• Test: Hvis det ikke-tekstlige innholdet er en test eller øvelse som ikke ville gitt mening hvis den ble presentert med tekst, må tekstalternativene som et minimum gi en beskrivende identifikasjon av det ikke-tekstlige innholdet.
• Sanseopplevelse: Hvis formålet med det ikke-tekstlige innholdet først og fremst er å skape en spesifikk sanseopplevelse, må tekstalternativene som et minimum gi en beskrivende identifikasjon av det ikke-tekstlige innholdet.
• CAPTCHA: Hvis formålet med det ikke-tekstlige innholdet er å bekrefte at innholdet brukes av en person, og ikke av en datamaskin, skal det gis tekstalternativer som identifiserer og beskriver hensikten med det ikke-tekstlige innholdet. Det skal dessuten legges til rette for ulike typer funksjonsnedsettelser ved at det finnes alternative former for CAPTCHA som bruker utdataformater beregnet på ulike typer sensorisk persepsjon.
• Dekorasjon, formatering, usynlig: Hvis det ikke-tekstlige innholdet er ren dekorasjon, hvis det utelukkende brukes til visuell formatering, eller hvis det ikke presenteres for brukerne, skal det implementeres på en slik måte at det kan ignoreres av kompenserende teknologi.

Beskriv kort innhaldet som ikkje er universelt utforma. Grunngi kvifor kravet ikkje er oppfylt (årsak) og kva konsekvensar det får for brukaren.

Eksempel 1: Vi har ikkje tekstalternativ til bilde og diagram, fordi det ikkje er mogleg å legga inn tekstalternativ i CMSet vi brukar. Synshemma får ikkje tilgang til informasjon i bilde og diagram.

Eksempel 2: Vi oppfyller ikkje alltid kravet til god kontrast mellom tekst og bakgrunn. Styleguiden vår har fleire fargekombinasjonar som ikkje har godkjent kontrast. Det er vanskelegare for alle brukarar å lese innhaldet.

Eksempel 3: Det er ikkje mogleg å nå og bruke kalenderfunksjonalitet på nettstaden berre med tastatur. Den er ikkje koda med standardelement i HTML. Brukarar som navigerer berre med tastatur får ikkje valt dato.

Eksempel 1: Innhaldet er unnateke i lov eller forskrift, for eksempel tredjepartsinnhald utanfor verksemda sin kontroll.

Eksempel 2: Innhaldet er unnateke fordi sjølve kravet har unntak, for eksempel at tekst i logo eller varemerkenamn ikkje er treng å oppfylle kravet til kontrast.

Beskriv kort innhaldet som ikkje er omfatta

Eksempel 1: Vi har videoopptak som er mediealternativ til tekst, og er tydeleg merka som det.

Eksempel 2: Vi har avansert kartfunksjonalitet på nettstaden.

Eksempel 3: Vi brukar tredjepartsinnhald som ligg utanfor vår kontroll.

Beskriv kvifor verksemda meiner det er ei uhøveleg stor byrde å følgje kravet

Eksempel: Vi har mange gamle videoar og podkastar som er ressurskrevjande å tekste eller skrive tekstalternativ til. Det gjeld over 5.000 element. Innhaldet er i tillegg lite i bruk.

Eksempel: Vi har ei rekke PDF-skjema som ikkje er tilgjengelege, men det er digitale søknadsskjema for dei same tenestene, som er universelt utforma.