Fra februar 2024 må alle offentlige virksomheter tilby synstolking av videoopptak som de legger ut på nett. I dette webinaret får du blant annet høre hva synstolking er, hva som må synstolkes og hvorfor vi skal synstolke videoer.
Se opptak av webinaret fra 13. juni her
Målgruppen er alle som trenger å kjenne til regelverket om synstolking av video.
Q: Når man skal dokumentere for uforholdsmessig stor byrde, hvordan skal det dokumenteres rent konkret? Stilles det noe krav til hvordan det dokumenteres?
A: En bruker tilgjengelighetserklæringen til å vise at det finnes innhold som ikke er universelt utformet, på grunn av uforholdsmessig stor byrde for virksomheten. Vurderingen må dere lagre hos dere, for å ha dokumentasjonen på plass. I tilgjengelighetserklæringen begrunner dere det kort under «Beskriv hvorfor virksomheten mener det er en uforholdsmessig stor byrde å følge kravet». Det er ikke konkrete krav for hvordan det skal dokumenteres, men dere skal si hvorfor det utgjør en uforholdsmessig stor byrde. Se om Ofte stilte spørsmål om tilgjengelighetserklæringen, under Unntak for å lese mer om hvordan man vurderer.
Q: Er det bare en setning rent praktisk, eller krever dere en dokumentasjon/grunnlag for dette ved eventuelt tilsyn?
A: Ved en kontroll vil tilsynet kunne be om en mer utfyllende begrunnelse for uforholdsmessig stor byrde. Da er det fint å ha dokumentasjon på hva dere har lagt vekt på når dere vurderte spørsmålet.
Q: Er det krav til synstolking av reklame som vises før (eller midt i) andre videoer?
A: Ja. Videoer på offentlig sektors nettsteder skal synstolkes, også reklamevideoer. Unntaket er reklame fra tredjepart som dere ikke har kontroll over, for eksempel reklamene på YouTube, som vises når man ikke har betalt abonnement.
Q: Hvis videoen har et tekstlig alternativ, altså at tekst og video sier akkurat det samme og er plassert på samme sted, trenger man da synstolking?
A: Ja. Her er det snakk om to forskjellige krav som tar hensyn til ulike brukergrupper. Synstolking er først og fremst for personer som ikke kan se videoen, mens teksting er først og fremst for personer som er døve eller har nedsatt hørsel.
Q: Gjelder kravet videregående skoler?
A: Nei. Kravet til synstolking gjelder ikke videregående- eller grunnskoler (1.-10.klasse), inkludert voksenopplæringen, og heller ikke barnehager. Merk at dersom en har videoopptak i en aktiv administrativ prosess, for eksempel i forbindelse med søknader, foreldremøter eller annen som kontakt brukeren har med barnehagen eller skolen, skal slike videoer likevel synstolkes.
Q: For sosiale medier hvor det ikke finnes muligheter med å ha synstolking, hvordan gjøres vurderingen her i et tilsyn? Altså, dersom verktøyet i seg selv ikke har de funksjoner som trengs.
A: Videoopptak med lyd som publiseres på sosiale medier er omfattet av kravet. Det beste er hvis man bruker integrert synstolking. Man kan også oppfylle kravet ved å legge lenke på SoMe til en synstolket versjon, som er publisert på eget nettsted. Da får brukerne informasjon om at det finnes, og tilgang til et tilgjengelig alternativ.
Q: Hva med reels og stories?
A: Reels og stories kan være informative og ha et budskap som henger sammen med virksomhetens oppgaver. Det taler for at de også skal synstolkes. På grunn av slike videoers karakter, mener tilsynet at de vanligvis kan unntas med uforholdsmessig stor byrde. Virksomhetene skal likevel vurdere om bestemte reels og stories har en viktighet som tilsier at de skal synstolkes.
Q: Gjelder kravene når det er videoer rettet mot egne ansatte? For eksempel en video på intranettet til ansatte?
A: Ja. Alle forhåndsinnspilte videoer i offentlig sektor, som er publisert fra og med 1. februar 2024, er underlagt kravene om synstolking, også de på intranett.
Å plassere videoene i en egen kompetanseportal for ansatte, vil trolig være likestilt med å legge det på intranett og vil derfor være omfattet.