Fra 1. februar 2023 plikter alle offentlige virksomheter å ha en tilgjengelighetserklæring på sine nettsteder. I dette webinaret ga vi en introduksjon til endringer som følge av EUs webdirektiv (WAD), inkludert tilgjengelighetserklæringen. I siste halvdel av webinaret, svarte vi på spørsmål fra chaten. Du finner en oppsummering av spørsmålene under videoen.
Merk at i webinaret sier vi at det kun skal være én tilgjengelighetserklæring per hoveddomene. Vi har kommet frem til at virksomheten selv kan vurdere om de ønsker å lage flere erklæringer per nettsted for underdomener eller tjenesteområder.
Mer om hvilke nettsteder som skal ha tilgjengelighetserklæring.
Se presentasjonen fra webinaret
Opptaket ble utført 21. oktober.
Her finner du en oppsummering av spørsmålene som ble stilt på webinarene. Dette er kun ment som et tillegg til den øvrige veiledningen vår, og det er viktig å se på informasjonen på nettsiden for fullstendig informasjon med hovedregler og unntak knyttet til universell utforming av ikt og tilgjengelighetserklæring.
Hvem skal lage tilgjengelighetserklæring?
Q: Vil en virksomhet hvor stat, fylke eller kommune eier mer enn 50 prosent, regnes som en offentlig virksomhet som må følge WCAG 2.1 og ha tilgjengelighetserklæringer for nettløsningene sine?
A: Dersom virksomheten er underlagt anskaffelsesregelverket, vil den som hovedregel også være omfattet av krav om tilgjengelighetserklæring og skal følge WCAG 2.1. For utdypning se våre nettsider om ord og uttrykk i tilgjengelighetserklæringen.
Q: Må museer som er organisert som en stiftelse, men er omfattet av regelverket om offentlige anskaffelser, ha tilgjengelighetserklæring?
A: Dersom en virksomhet har vurdert at de er omfattet av anskaffelsesregelverket, må de også ha tilgjengelighetserklæring.
Q: Vi er et kommunalt eid lokalt destinasjonsselskap med turistinformasjon. Nettsiden vår er en underside til det regionale destinasjonsselskapet. Trenger vi tilgjengelighetserklæring?
A: Dersom selskapet er omfattet av regelverket om offentlige anskaffelser, skal de ha en tilgjengelighetserklæring. Som utgangspunkt skal alle virksomheter ha erklæringer for sine egne sider. Om det skal lages tilgjengelighetserklæring for både den regionale hovedsiden og de lokale undersidene, må virksomhetene avgjøre selv. Dersom det lokale selskapet jobber autonomt, og har svake forbindelser til det regionale selskapet, kan det være hensiktsmessig at virksomhetene lager hver sine erklæringer. Men dersom det er et tettere samarbeid, og mye av det administrative arbeidet utføres av den regionale virksomheten, kan det holde med én erklæring for hele nettstedet. De enkelte virksomhetene er uansett ansvarlige for at tilgjengelighetserklæringene kommer på plass.
Q: På sykehuset vårt har vi en internavis med eget domene og egen CMS. Omfattes internavisa av erklæringen?
A: Dersom internavisa ligger åpent tilgjengelig på et eget domene, skal den ha en egen tilgjengelighetserklæring. Dersom internavisa kun er tilgjengelig for de ansatte, vil den regnes som et intranett, og omfattes av kravet om erklæring dersom løsningen er ny eller vesentlig endret etter 1. februar 2023.
Q: Vår virksomhet har flere nettsteder. De er laget i ulike tekniske systemer og har ulike målgrupper. Nettstedene har virksomhetsnavnet i URL-en for å vise at de tilhører virksomheten, men de er ikke underdomener teknisk. Da fyller vi ut en tilgjengelighetserklæring per nettsted?
A: Det stemmer, hvert hoveddomene skal i utgangspunktet ha én tilgjengelighetserklæring. For eksempel skal de to domenene lillevik.kommune.no og lillevikskolen.no ha hver sin erklæring, mens lillevik.kommune.no og lillevik.kommune.no/skole skal etter hovedregelen ha én felles erklæring.
Q: Vi har svært mange løsninger i formatet "fagsystem.hoveddomene.no"/ "nettsted.hoveddomene.no". Omfattes alle disse av kravet, eller følger de av hoveddomenets erklæring? Noen av disse er rene fagsystem (bak innlogging), men andre er en kombinasjon av innsynsløsning/ fagløsning.
A: Regelverket gjelder ikke for ikt-løsninger i arbeidslivet. Eksempler er sak/arkivsystem, time- og reiseregningssystem, fakturasystem og andre administrative arbeidsverktøy.
Er det ikke snakk om et fagsystem, men en nettside/deler av en nettside som er åpen for alle, for eksempel en innsynsløsning, skal den ha tilgjengelighetserklæring. Hvis innsynsløsningen er en del av et hoveddomene og ikke ligger på en leverandørs domene, skal innsynsløsningen som hovedregel inngå i erklæringen til hoveddomenet.
Q: I åpenhetens navn har vi lagt ut deler av kvalitetshåndboken, med interne prosedyrer beregnet på ansatte, på et eget nettdomene. Må dette nettstedet ha en egen tilgjengelighetserklæring?
A: Så lenge nettstedet er omfattet av regelverket, virksomheten er del av offentlig sektor, og innholdet er lagt ut på et eget hoveddomene, skal nettstedet ha en egen tilgjengelighetserklæring.
Q: Må en rekrutteringsportal ha en tilgjengelighetserklæring?
A: Virksomheter i offentlig sektor som bruker rekrutteringsportaler ut mot brukere, må lage tilgjengelighetserklæring for disse. Baksidene av portalen som brukes av de allerede ansatte, regnes som et fagsystem, og er ikke omfattet av kravene.
Q: Gjelder det på e-signeringsløsninger også?
A: Dersom e-signeringsløsningen er tredjepartsinnhold fra en privat virksomhet, må den offentlige virksomheten inkludere innholdet i en tilgjengelighetserklæring. Men hvis løsningen er fra en annen offentlig virksomhet, er det den virksomheten som er ansvarlig for å lage tilgjengelighetserklæring.
Q: Vi skal bytte ut (erstatte) flere av våre nettløsninger i løpet av 2023. De nye vil etterlever kravene. Må vi ha erklæring på de gamle løsningene?
A: Innen 1. februar 2023 plikter alle offentlige virksomheter å ha en tilgjengelighetserklæring på plass på sine nettsteder, og det finnes ingen generelle unntaksregler. Dersom løsningene er på vei til å bli byttet ut, kan det argumenteres for at det vil medføre en uforholdsmessig stor byrde for virksomheten å rette opp brudd i de gamle løsningene. Løsningene skal uansett ha en tilgjengelighetserklæring som sier noe om status for universell utforming på nettstedet, så virksomheten må kontrollere nettstedene godt nok til å kunne si noe om dette.
Q: Under «ikke omfattet av regelverket» sto punktet arkiv, hva legges i dette? Hva slags arkiv er ikke omfattet?
A: Det er ikke et krav om at innhold fra arkiverte nettsteder/apper må gjøres universelt utformet dersom det ikke lenger oppdateres eller redigeres, eller dersom det ikke er nødvendig for å gjennomføre administrative prosesser.
Dersom virksomheten har et nettsted eller app som fremdeles er tilgjengelig for brukerne, men har sluttet å publisere nytt innhold eller ikke oppdaterer eksisterende innhold, vil dette være omfattet av unntaket.
Det at innholdet ikke lenger ligger på forsiden på nettstedet/appen, men blir samlet på en annen side, er i seg selv ikke tilstrekkelig til at innholdet er arkivert, dersom samlingen jevnlig blir oppdatert med nytt innhold, for eksempel et saks-, dokument-, video- eller bildearkiv.
Q: Hvis vi har flere domener som viderekobles til et hoved-domene, eks. rindal.no viderekobles til rindal.kommune.no. Må det opprettes tilgjengelighetserklæring på rindal.no?
A: Så lenge brukerne automatisk viderekobles til et annet domene, er det ikke nødvendig å lage tilgjengelighetserklæring for rindal.no. (Da det i praksis ikke vil være mulig å besøke rindal.no.)
Intranett og ekstranett
Q: Er intranett omfattet av kravene?
A: I utgangspunktet har ikke ikt-løsninger i arbeidslivet vært omfattet av kravene til universell utforming av ikt. Med innføringen av EUs webdirektiv (WAD), blir intranett og ekstranett omfattet. Kravet gjelder kun for intranett og ekstranett som er nye eller vesentlig endret etter 1. februar 2023.
Q: Vi fikk nytt intranett i år. Vil kravene gjelde dersom vi publiserer nye nyheter fra 1. februar 2023?
A: Kravet gjelder kun for nye eller vesentlig reviderte løsninger. Å legge ut nyheter, kan ikke regnes som en vesentlig revisjon. Med ny eller vesentlig revidering av intra- og ekstranett menes total utskiftning av en teknisk løsning, versjonsoppgradering, utskiftning eller større endring av kildekode, og større endring av utseende eller utforming.
Q: Hvilke krav stilles til tilgjengelighetserklæringer for interne programmer/systemer i offentlige organisasjoner?
A: Det skilles mellom fagsystemer og intra- og ekstranett. Intra- og ekstranett skal følge kravene i WCAG 2.1 og ha tilgjengelighetserklæring dersom de er nye eller vesentlig endret etter 1. februar 2023. Fagsystemer eller administrative ikt-løsninger er ikke underlagt regelverket om universell utforming. Eksempler er systemer for timeregistrering, søknader, internkontroll eller saksbehandling.
Q: Hva skal kartlegges og tilpasses under arbeidet med tilgjengelighetserklæringen av intranettet som ikke er oppdatert etter 2023?
A: Vi anbefaler å få på plass rutiner som sikrer at alt dere fra nå av legger inn av nytt innhold, følger kravene i WCAG 2.1. Noen må ha et overordnet ansvar for universell utforming, og det er lurt å legge en plan for kartlegging av status. På et tidspunkt vil eksisterende intranettet være å regne som vesentlig oppgradert og da skal alt innhold være universelt utformet og ha en tilgjengelighetserklæring.
Q: Dere sier at domenets tilgjengelighetserklæring dekker det som ligger på dette domenet. Hva med ekstranettsidene og intranettsidene - skal de ha egne tilgjengelighetserklæringer?
Intra- og ekstranett skal i utgangspunktet ha egen tilgjengelighetserklæring.
Tilbakemeldingsfunksjon
Q: Er det krav om at brukerne skal kunne gi tilbakemelding både på telefon og e-post?
A: Nei, det er ikke et krav. Alle brukere skal ha mulighet til å gi tilbakemelding, men det er opp til virksomhetene å avgjøre hvilke kommunikasjonskanaler de ønsker å bruke, så lenge det finnes i et tilgjengelig format.
Felleskomponenter
Q: Kan dere si noe om felleskomponenter som brukes på tvers av offentlige sektorer.
A: Vi forutsetter at det vises til løsninger som ID-porten. Dersom en bruker går inn på for eksempel skatteetaten.no og logger seg inn via ID-porten for å komme til skatteetaten.no sine innloggede sider, vil brukeren bevege seg mellom ulike løsninger, der Skatteetaten er ansvarlig for universell utforming og tilgjengelighetserklæring av skatteetaten.no, mens Digitaliseringsdirektoratet som eier og drifter ID-porten sørger for at denne er universelt utformet og har en tilgjengelighetserklæring.
Q: Hva skal vi gjøre dersom vi bruker en felleskomponent som er laget av en annen offentlig virksomhet, og denne har ett eller flere brudd på kravene til universell utforming?
A: Det viktigste her er å være oppmerksomme på hvilke brudd som foreligger og om mulig prøve å løse dette med leverandør. Brudd skal erklæres i leverandørens tilgjengelighetserklæring, når denne er en offentlig virksomhet.
Tredjepart - leverandør
Q: Vi benytter Acos-skjema som det lenkes til fra egen nettside. Skal vi ha en egen tilgjengelighetserklæring for disse skjemaene, og hvem har i så fall ansvar for å lage de, vi eller Acos?
A: Når offentlige virksomheter tilbyr et skjema via en leverandør, der skjemaet ligger på et eksternt domene, må det lages en tilgjengelighetserklæring for skjemasiden. Det er den offentlige virksomheten som er ansvarlig for erklæringen, men de kan trenge hjelp fra leverandøren for informasjon om selve rammeverket i skjemaløsningen, og hjelp til å publisere lenken.
Q: Må virksomheter som lager apper og andre læremidler som skal brukes i offentlig skole, følge kravene i WCAG 2.1 og lage tilgjengelighetserklæringer for sine løsninger?
A: Som utgangspunkt må virksomheter i privat sektor kun følge kravene i WCAG 2.0, og trenger ikke å lage tilgjengelighetserklæringer for sine løsninger. Men siden virksomheter i offentlig sektor er underlagt strengere krav, vil disse leverandørene i praksis måtte følge kravene i WCAG 2.1, for at skolene skal kunne ta i bruk løsningene. Det er skoleeierne som har ansvar for tilgjengelighetserklæringer til løsningene, men leverandørene må trolig bistå med informasjon om rammeverket og å publisere lenken.
Q: Kan vi som er leverandør av løsninger til offentlig sektor bruke uustatus.no på vegne av kundene?
A: Leverandører av løsninger kan fylle ut tilgjengelighetserklæring på vegne av kundene ved at kundene deler sin påloggingsinformasjon (organisasjonsnummer og PIN-kode) videre til de som trenger den.
Q: I Oslo Economics sin rapport om universell utforming av digitale læremidler fra 2021, står det at Uu-tilsynet presiserer at de aller fleste digitale læremidler, herunder fritt tilgjengelige apper/nettsteder, vil regnes som en hovedløsning. Er dette riktig?
A: Det må gjøres en konkret vurdering for hver løsning, og for hver virksomhet. En hovedløsning i utdannings- og opplæringssektoren er definert i forskriften som nettløsninger som er en integrert del av virksomhetens undervisning eller informasjonsformidling, og som virksomheten har innflytelse over. I dette ligger det et krav om at nettløsningen må være knyttet til det sentrale innholdet i undervisningen.
Q: Skole: Hvordan er det med LMS - læringsplattformer for elever, skoleadministrative systemer som Vismas Min skole eller Visma InSchool? Dette er systemer med pålogging.
A: Selv om løsningen ligger bak innlogging, vil kravene til universell utforming gjelde. Kravene gjelder for løsninger som retter seg mot brukere, og elever, studenter og foresatte regnes som brukere, selv om ikke løsningen ligger åpen for alle. Denne typen systemer skal derfor også følge kravene i WCAG 2.1 og ha tilgjengelighetserklæring så lenge det er en offentlig virksomhet som tilbyr den til sine brukere, og den regnes som en hovedløsning.
Q: Vårt destinasjonsselskap utfører oppgaver på vegne av kommune (eks drift av turistinformasjon) og får betalt for denne oppgava. Faller vi inn under krav om tilgjengelegheitserklæring?
A: Det er vanskelig å uttale seg i dette konkrete eksempelet, uten ytterligere informasjon, men dersom destinasjonsselskapet er underlagt forskrift om offentlige anskaffelser, er de også omfattet av kravene i WCAG 2.1 og må lage tilgjengelighetserklæring. Dersom selskapet er en del av privat sektor, og leverer tjenester for en offentlig virksomhet, vil den offentlige virksomheten være ansvarlig for at kravene i WCAG 2.1 følges og at det lages tilgjengelighetserklæring for nettløsningen.
Q: Hvis løsningen til en tredjepartsleverandør benyttes av mange kommuner, og lenken til tilgjengelighetserklæringen skal ligge på tredjepartsleverandørens nettside, hvilken kontaktinfo skal da oppgis i tilgjengelighetserklæringen? Leverandørens eller den kommunen som har generert?
A: Det er de offentlige virksomhetene som har ansvar for tilgjengelighetserklæringen, og det er kontaktinformasjonen til hver enkelt kommune som skal oppgis i de ulike erklæringene.
Tredjepart - innhold
Q: Må man lage tilgjengelighetserklæring for innhold fra tredjeparter som vises gjennom iframe embedding, eller dekkes dette av erklæringen for nettstedet det ligger på?
A: Når du integrer innhold på et nettsted, for eksempel ved hjelp av en iframe, er det en del av din nettløsning. Innholdet skal derfor dekkes i tilgjengelighetserklæringen for nettstedet, og ikke gjennom en egen erklæring.
Q: Vi drifter et brukerforum. Vil det være krav til innhold publisert av brukere? Vil det for eksempel være et brudd når en bruker publiserer et bilde uten alt-tekst/tekstlig beskrivelse av bildet?
A: Tredjepartsinnhold som er utenfor virksomhetens kontroll, er unntatt fra kravene. Vi anbefaler likevel at virksomheten, så langt det lar seg gjøre, legger til rette for at brukerne kan gjøre innholdet universelt utformet. For eksempel kan virksomheten legge inn en funksjon der brukerne er nødt til å legge inn alt-tekst for bildene, eller å markere de som dekorative.
Utfylling
Q: Er man nødt til å jobbe systematisk fra kriterium 1.1.1 og nedover når man skal oppdatere en ferdig erklæring, eller gjelder dette kun når erklæringen opprettes første gang? Det er ikke alltid at ting blir dokumentert i kronologisk rekkefølge internt.
A: Når man oppretter en erklæring må man fylle ut kravene i hver retningslinje kronologisk, da det er på denne måten skjemaløsningen lagrer informasjonen. Når en senere skal oppdatere erklæringen, er svarene allerede lagret, og man kan fritt flytte seg mellom kravene som en selv ønsker.
Q: Hva med flerspråklige nettsider? Må det være erklæring på hvert språk?
A: Det er kun mulig å opprette tilgjengelighetserklæringer på bokmål og nynorsk.
Q: Kan man revidere tilgjengelighetserklæringen fortløpende ettersom man oppfyller flere og flere suksesskriterier?
A: Ja, det er mulig å revidere tilgjengelighetserklæringen fortløpende etter hvert som man oppfyller flere og flere suksesskriterier.
Q: Er det støtte for flere overskriftsnivåer på uustatus.no?
A: Det er ikke mulig å velge ulike overskriftsnivåer på teksten man legger inn i erklæringen på uustatus.no. I de største tekstboksene er det mulig å velge Fet, Kursiv, og Understrek, i tillegg til unummerert eller nummerert liste.
Q: Må lenke ligge i footeren? Jeg trodde kravet var at den lå på forsiden?
A: Lenken skal ligge på forsiden til nettstedet den gjelder for. Den bør helst ligge i bunnteksten, men dette er ikke et krav.
Q: Er det noen krav for hvor mye av avdekket feil som en har funnet via WCAG-testing en må dele i tilgjengelighetserklæringen? Jeg ser at noen viser til en slags "score" og ikke nevner hvilke mangler og hvor disse er, mens andre deler mer utfyllende.
A: Virksomheten må registrere brudd på alle kravene dere har funnet feil på under testingen. Det er ikke nødvendig å ramse opp for eksempel alle enkeltbilder som mangler alternativ tekst, men forklar at dere har en del bilder i gamle nyhetsartikler som mangler alternativ tekst. Dere må også begrunne hvorfor kravet ikke er oppfylt, og forklare hvilke konsekvenser dette har for brukerne.
Q: På spørsmål om for eksempel alternativ tekst. Skal man svare «ja» dersom funksjonaliteten finnes, eller tyder «ja» på at alle bildene faktisk har alt-tekst?
A: Dere skal kun svare «ja» på krav 1.1.1 Ikke-tekstlig innhold (Nivå A) dersom dere ikke har funnet bilder som har feil bruk av alt-tekst. Hvis dere for eksempel har et meningsbærende bilde som mangler alt-tekst, eller et dekorativt bilde som ikke har tom alt-tekst, skal dette registreres som brudd i erklæringen. Dette gjelder uavhengig av hvor mange bilder med feil dere finner, men om dere finner færre feil, er det naturligvis raskere å rette opp.
Q: Vi forvalter flere hundre nettsteder. Tilbyr Uu-tilsynet et API, slik at vi programmatisk kan sende inn status? Det å måtte melde inn status på 47 krav for 200 nettsteder vil være ganske tidkrevende.
A: Nei, løsningen er ikke tilrettelagt for å programmatisk sende inn status via API. Men dersom flere av løsningene er veldig like, er det mulig å ta kopi av erklæringene, og gjøre nødvendige endringer og tilpassinger for de ulike løsningene.
Q: Dere sender ut innloggingsinformasjon i disse dager. Hvor mange i en virksomhet kan få tilgang til løsningen på uustatus.no?
A: Vi har ikke satt begrensinger på hvor mange i en virksomhet som kan få PIN-koden. Behovet for dette er individuelt i hver enkelt virksomhet, og må håndteres internt. Men vi anbefaler at det lages en plan, slik at ikke 20 ansatte er inne i samme erklæring og jobber samtidig.
Formål med erklæringene
Q: Hva mener dere med at erklæringen skal brukes som en datakilde i kontroller?
A: Uu-tilsynet skal rapportere til EU om status for universell utforming i offentlig sektor i Norge. Her vil tilgjengelighetserklæringene være en viktig datakilde. I tillegg vil vi bruke tilgjengelighetserklæringene som en informasjonskilde i forbindelse med blant annet tilsyn og veiledning, for å avgjøre hvilke virksomheter som skal kontrolleres, hvilke krav som bør kontrolleres, og om vi må gjøre endringer i veiledningen vår på de enkelte kravene.
Q: Uu-tilsynet har roboter som skanner våre nettløsninger og dere har bra innsikt i våre feil. Er det mulig at kommunene kan se disse rapportene?
A: Tilsyns-roboten har ikke innsikt i feil i nettløsningene. Roboten sjekker bare om lenke til tilgjengelighetserklæringen er publisert på fremsiden til nettstedet.
Testing
Q: Mange virksomheter bruker automatiserte testverktøy. Er det krav om manuell testing for å avdekke status på de 47 lovpålagte suksesskriteriene?
A: I dag er det svært få krav det er mulig å teste fult ut kun ved hjelp av automatiserte testverktøy. Det er derfor nødvendig å gjennomføre manuell testing for de fleste kravene.
Q: Hvilken type analyseverktøy bør man bruke/anbefales å bruke for å få kartlagt situasjonen på nettstedet?
A: Siteimprove, AXE og lignende verktøy kan brukes for å supplere manuell eller semi-manuell testing. På siden verktøy for uu-testing av nettstedet ditt, har vi samlet en rekke verktøy, program og teknikker du kan bruke når du skal sjekke status for universell utforming i egne nettløsninger.
Q: Hva er kravet for antall nettsider en må/bør sjekke? Det er jo ofte ikke mulig å sjekke absolutt alle sidene.
A: Dere bestemmer selv omfanget av testingen. Alle de 47 kravene skal testes, og man skal erklære om man har brudd på de enkelte kravene. Virksomhetene bestemmer omfanget selv, men det må være representativt for nettstedet – det bør testes flere enkeltsider i store og komplekse løsninger enn i små løsninger. Vi anbefaler å skaffe oversikt over nettstedet, se hvilke sider, tjenester og funksjoner som har mest trafikk, og spre testingen bredt utover viktige funksjoner, ulike sidetyper og ulike innholdstyper på nettstedet.
Q: Dere har et Excel-skjema for å holde oversikt. Selv bruker jeg W3C Report Tool som håndterer prosessen rundt å finne representative sider og koble feil til enkeltsider. Har dere vurdert å anbefale den?
A: WCAG-sjekkliste for utfylling av tilgjengelighetserklæring er blitt utviklet som et verktøy for å forenkle testing, og skaffe oversikt. WCAG-EM Report Tool er et godt alternativ for å lage rapporter, men vi har ikke testet dette godt nok selv til å kunne anbefale det.
Dokumenter
Q: Holder det å kontrollere om de nye skjemaene, PDF-ene og dokumentene osv. på nettsiden overholder kavene, eller må vi sjekke alle som er publisert før 1. februar 2022 også?
A: Dokumenter som er publisert før 1. februar 2022, og som ikke er del av en aktiv administrativ prosess, er unntatt fra kravene. Dersom virksomheten har gamle dokumenter på nettstedet, som ikke er universelt utformet, må dere allikevel registrere dette i tilgjengelighetserklæringen, og begrunne det med at de er unntatt fra kravene. Det er derfor ikke nødvendig å sjekke hvert enkelt dokument, men man må få en oversikt over omfanget og hvilke krav som ikke blir overholdt i dokumentene samlet. For de nyere dokumentene må det også legges en plan for retting dersom dere finner feil.
Q: Hvordan defineres en «aktiv administrativ prosess»?
A: Det må gjøres en vurdering av om brukerne har nytte av dokumentet for å kunne oppnå det de kom til nettsiden for å gjøre eller finne. Eksempler på dokumenter som er del av en aktiv administrativ prosess er søknadsskjemaer, veiledning knyttet til tildeling av sykehjemsplasser, eller hvilken dokumentasjon som må inngå i en byggesøknad.
Q: Men dokumenter fra før 2022 er fortsatt omfattet av WCAG 2.0, men må ikke dokumenteres i en erklæring?
A: Det har blitt gitt et unntak fra kravene i forskriften for dokumenter publisert før 1. februar 2022, dersom de ikke er del av en aktiv administrativ prosess. Men de må allikevel dokumenteres i tilgjengelighetserklæringen.
Q: Hvis en har PDF-er på nettsiden som bryter WCAG-kravene. Hvor detaljert skal man gå inn på hvilke krav som brytes? Holder det med en generell setning?
A: Man må forklare hvilke krav som ikke er oppfylt, men det kan gjøres på et generelt grunnlag for de ulike dokumenttypene.
Q: Flere kommuner har postjournal med fulltekstpublisering av e-postdialoger med innbygger. Disse inneholder tekst fra innbygger og saksbehandler. Hva er kravene her?
A: Vi forutsetter at det her er snakk om dokumenter som ligger åpent, eller som kan bestilles fra kommunen. Kravet er at dersom det er innhold som ligger åpent eller gjøres tilgjengelig på kommunens nettsider, så skal det være universelt utformet. Det er allikevel et unntak for dokumenter som er sendt inn fra publikum, da det regnes som tredjepartsinnhold som er utenfor virksomhetens kontroll.
Q: Må digitale styringsdokumenter og årsrapporter ha en tilgjengelighetserklæring?
A: Det kommer an på hvor innholdet er publisert. Dersom dokumentene publiseres på et eget hoveddomene, skal det lages tilgjengelighetserklæring for dette nettstedet. Dersom det ligger i en intern skylagringstjeneste er det ikke omfattet, og dersom innholdet ligger på virksomhetens hoved-nettside skal de inngå i erklæringen for denne. Så lenge dokumentene ligger åpent tilgjengelig, skal de være universelt utformet etter kravene i forskriften.
Videoer
Q: Vil teksting av videoer på nettsidene ha tilbakevirkende kraft? Vi har opptak av politiske møter som går mange år tilbake. Vi frykter at det blir enklere å slette de gamle opptakene enn å tekste dem, noe som er uheldig.
A: Krav til teksting av video er ikke nytt, og har vært et krav i mange år, men vi har forståelse for at mange virksomheter har mye videomateriale, og at det er krevende å tekste alt med en gang. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til hvilket innhold som er mest sentralt, og at man prioriterer å tekste det viktigste innholdet først.
Det finnes ingen unntak fra kravet om teksting eller tekstalternativ for videoer med lyd, foruten at virksomheter i offentlig sektor kan argumentere for at det vil være en uforholdsmessig stor byrde å følge kravet. Disse videoene skal derfor tekstes eller ha et tilgjengelig tekstalternativ. For opptak av politiske møter kan for eksempel gode og utfyllende referater erstatte kravet om teksting, dersom all vesentlig informasjon blir gjengitt, og referatet er plassert visuelt nært opptaket. Se løsningsforslag for video med lyd.
Q: Flere kommuner har opptak fra kommunestyremøter og også live-møter. Hva sier kravene her?
A: Det er ikke krav til teksting for live-sendinger, men dersom sendingen blir liggende eller lagt ut på nytt etter 14 dager, regnes den som et opptak, og er omfattet av kravet til teksting av video.
Bilder
Q: På et kommunalt nettsted er det gjerne svært mange bilder i gamle nyhetsartikler etc. Må vi sørge for at alle bilder har ALT-tekst? Altså for eksempel også bilder som er lagt ut tidligere?
A: Det har vært krav om å ha alt-tekst på bilder i mange år, og det finnes ikke noe unntak fra dette kravet, foruten at virksomhetene kan argumentere for at det vil være en uforholdsmessig stor byrde. Vi anbefaler at dere lager en plan for retting av feil, og at de nyeste eller viktigste bildene får alt-tekst først. Se løsningsforslag for bilder og grafikk.
Private virksomheter
Q: Har dere gjort dere noe tanker om hvordan virksomheter som ønsker å gi tilgjengelighetserklæring for løsninger som ikke er omfattet av lovkravet? Hvordan kan dette løses? Kan Uu-tilsynets løsning benyttes eller må det lages løsninger for dette i den enkelte virksomhet?
A: Virksomheter i privat sektor har ikke mulighet til å lage tilgjengelighetserklæring på uustatus.no på nåværende tidspunkt. I løpet av 2023 vil vi vurdere om private virksomheter kan få tilgang til løsningen dersom de ønsker å opprette erklæringer, men i første omgang er uustatus.no kun tilgjengelig for de offentlige virksomhetene. Uavhengig av hva vi lander på, er det nyttig for virksomhetene å få oversikt over egen status for universell utforming, og en tilgjengelighetserklæring vil være positivt for brukerne.
Q: Vil de 12 nye suksesskriteriene gjelde for private virksomheter på et senere tidspunkt?
A: Det ligger ikke inne i regelverket nå, men det er ikke umulig at det vil komme senere. Det er også lov å strekke seg lenger enn minimumskravene, slik at løsningene blir best mulig for flest mulig, men det er opp til virksomheten å bestemme.
Leverandører til offentlige virksomheter må uansett følge de 12 nye kravene i WCAG 2.1.
Sosiale medium
Q: Hvilke regler gjelder dersom vi deler en feed fra selskapets Facebook-side på nettsiden?
A: Utgangspunktet er at kravene i WCAG gjelder for alt innhold på nettsiden. Dette gjelder også dersom dere deler en feed fra Facebook.
Q: Gjelder kravene for kommunens kontoer på Facebook, Instagram Snapchat og TikTok?
A: Virksomheter i offentlig sektor skal følge kravene i WCAG 2.1 for alle nettløsningene de benytter i kontakt ut mot brukerne, så lenge de retter løsningene mot brukerne, det er en viktig kanal for å informere eller tilby tjenester og det er knyttet til virksomhetens alminnelige funksjoner.
Annet
Q: Hei, kan Uu-tilsynet vise noen gode og noen dårlige eksempler på tilgjengelighetserklæring?
A: Uu-tilsynet har publisert tilgjengelighetserklæring på www.uustatus.no.
Q: Hvorfor har ikke Uu-tilsynet erklæringen for eget nettsted klar?
A: Vi er ikke klare med testingen, men vi kommer til å ha den klar før fristen 1. februar. Rammeverket gjennomgikk en stor revisjon for ikke lenge siden, dette førte til at vi må teste på nytt.
Q: Kan dere si noe mer om kartløsninger og hvilke typer kart som er omfattet av regelverket?
A: Nettbaserte kart og karttjenester er unntatt fra kravene til universell utforming. Dersom kartet skal brukes til navigasjon må nødvendig informasjon være tilgjengelig på annen måte.
Q: Hvor mye tid må man regne med til dette?
A: Det vil nok variere hvor lang tid dette tar. Det kan være lurt å oppsummere i WCAG-sjekklisten for utfylling av tilgjengelighetserklæring, hva dere vil skrive inn for hvert krav. Det er testing av nettstedet som tar tid, og som virksomheten bør starte med tidlig. Hvor lang tid testing tar er avhengig av hvor stort nettstedet er.
Q: Hvor vanskelig er det å faktisk oppnå alle kravene? Jeg ser at uustatus.no bryter 7 av 47 krav.
A: Det kommer an på kompleksiteten til nettstedet. Det er ingen som forventer 0 feil i første omgang, siden nettstedene består både av kode, innhold og design. Innholdet er levende, og må hele tiden oppdateres og kontrolleres. Det viktigste er å sette seg inn i kravene og lage gode rutiner for å rette eksisterende, og unngå å lage nye feil.
Fremtidige krav
Q: Gjelder kravet om synstolkning fra 1. februar 2023, eller kommer dette senere? Og gjelder kravet alle typer videoer?
A: Webdirektivet (WAD) stiller to krav til synstolkning. De er foreløpig ikke tatt inn i forskriften, men det er på vei, og vil gjelde alle typer av videoopptak (ikke direktesendinger.) Her kommer det til å komme mye veiledning fra Uu-tilsynet for å gjøre dette på en enkel og kostnadseffektiv måte. Synstolkning går ut på at det vesentlige av det visuelle som skjer i en video blir beskrevet slik at de som ikke ser også får med seg innholdet.
Q: Var det slik at kravet om tilgjengelighetserklæring ikke gjelder for apper fra 1. februar 2023?
A: Kravene om universell utforming i WCAG 2.0 og 2.1 gjelder også for apper, men kravet om å produsere tilgjengelighetserklæringer for apper kommer på et senere tidspunkt.
Det er opptaket fra 21. oktober som er publisert, men presentasjonen var lik i webinarene som ble holdt 18. og 21. oktober,
Målgruppen er alle som er involvert i arbeidet med å få på plass tilgjengelighetserklæring, eller på annen måte har ansvar for universell utforming av ikt.