Arrangement Universell utforming av innhold på nettsider

Regelverk

Q: Må dokumenter som legges ut i innsynsløsningen til arkivet endres, så malene tilfredsstiller kravene? Det presiseres at fagsystemer ikke er omfattet av direktivet. Dokumenter fra Sak/arkiv er arkivdokumenter med egne formatkrav regulert i arkivforskriften §5.17 og 5.18. Hvilken dialog er det mellom dere og Arkivverket i forhold til å adressere dette i forhold til formatene?

A: Det er riktig at fagsystem ikke er omfattet av kravene til universell utforming, men dersom disse produserer innhold til andre løsninger som er omfattet av kravene, så gjør kravene til universell utforming seg gjeldende.

For eksempel vil dokumenter som produseres i et sak-/arkivsystem, som også publiseres i en innsynsløsning eller tilgjengeliggjøres gjennom en portal for sikker formidling, være underlagt kravene om universell utforming.

Kravene om universell utforming er funksjonsbaserte, mens kravene i riksarkivarens forskrift bygger på teknisk format. Ved overlevering til Arkivverket må formatkravet møtes, mens det ved publisering på nett er kravene til universell utforming som gjelder. Uu-tilsynet er i skrivende stund i dialog med Arkivverket om muligheten for å møte både kravene til universell utforming og langtidsarkivering i ett og samme format.

Q: Hvilke krav gjelder hvis man lenker inn til sak- og arkivsystemet for å se f.eks. politiske saker? Må systemet oppfylle kravene når vi bruker det som en del av den allmenne informasjonen?

A: Dersom et sak- og arkivsystem er åpent tilgjengelig for alle på nett, og dette brukes for å tilgjengeliggjøre dokumenter, er det mye som tilsier at dette må anses som en hovedløsning, og slik møte kravene om universell utforming. Da må både nettløsningen (sak- og arkiv-systemet) og dokumentene være universelt utformede.

Q: Er det krav til universell utforming på dokumenter som brukes internt i virksomheten?

A: Det er ikke krav til universell utforming av dokumenter som brukes internt i fagsystemer. Dokumenter som publiseres på intra- og ekstranett, som er nye eller vesentlig revidert etter 1. februar 2023, må være universelt utformet.

Q: Hvordan skal unntaket for "tredjepartsinnhold utenfor virksomhetens kontroll" tolkes? Kan en bruke Geogebra-embed, Vimeo osv. fra andre, fritt uten å tenke på teksting, tastatur osv.?

A: Virksomheten må sørge for at alt innhold på nettsiden er universelt utformet, også om det er integrert (embedded) fra tredjeparters nettløsninger. Når virksomheten for eksempel velger å vise en video på sin side, er dette innenfor deres kontroll, selv om de ikke har laget videoen. Dersom virksomheten viser en video som mangler teksting, kan virksomheten tekste videoen selv, lage et tekstlig alternativ som plasseres visuelt nært videoen, eller kontakte de som opprinnelig publiserte den, og sørge for at de tekster den.

For mer informasjon se løsningsforslag for video og lydopptak.

Q: Gjelder kravene også i interne fagprogram man bruker i en kommune/etat, eller gjelder det kun for nettsteder og ting vi presenterer på nett? Altså må vi gå gjennom alle våre fagprogram, f.eks. sak-arkiv system for å se at de oppfyller kravene?

A: Forskrift om universell utforming av ikt-løsninger avgrenser i utgangspunktet mot løsninger i arbeidslivet. Det vil si at fagsystem ikke er underlagt kravene til universell utforming. Merk likevel at intranett og ekstranett som er publisert etter 1. februar 2023 må være universelt utformet i samsvar med de samme kravene som for nettsteder.

Q: På første seminaret ble det vel sagt at intranett var unntatt kravet til universell utforming, men siden er det kommet motstridene informasjon. Kan dere bekrefte/avkrefte dette?

A: I utgangspunktet har ikke ikt-løsninger i arbeidslivet vært omfattet av kravene til universell utforming av ikt. Med innføringen av EUs webdirektiv (WAD), blir intranett og ekstranett omfattet. Kravet gjelder kun for intranett og ekstranett som er nye eller vesentlig endret etter 1. februar 2023.

Tilgjengelighetserklæring

Q: Er Excel-arket man laster ned fra lenken "Mal - WCAG-sjekkliste for utfylling av tilgjengelighetserklæring" identisk med skjema på uustatus.no, eller er det noen forskjeller?

A: WGAC-sjekklisten inneholder de samme kravene i samme rekkefølge som på uustatus.no. Sjekklisten er et hjelpemiddel som kan brukes i arbeidet med å sjekke status for universell utforming på nettstedet. På siden tilgjengelighetserklæring, finner du en video som viser hvordan skjemaet på uustatus.no ser ut.

Q: Kan en person uten pinkode til uustatus.no få tilgang til et "dummy"-skjema som er likt det fra uustatus.no? Så kan man være litt fremoverlent?

A: Det er ikke mulig å få testbruker til uustatus.no. Du kan gjerne lese spørsmålene i tilgjengelighetserklæringen, og se filmen Bli kjent med tilgjengelighetserklæringen, for å sette deg inn i løsningen.

Q: Ligger foredrag om tilgjengelighetserklæring på nettsiden?

A: Ja. Opptak av webinarene om tilgjengelighetserklæringen som ble holdt 18. og 21. oktober 2022 kan du se på vår nettside.

Q: Kan offentlige virksomheter fritt dele pinkode til uustatus.no med private aktører i forbindelse med til tilbudsarbeid? Er det noen sensitiv informasjon på uustatus.no?

A: Offentlige virksomheter kan fritt dele PIN-kode til uustatus.no med innleide konsulenter o.l. Det ligger ingen sensitiv informasjon på uustatus.no, men alle som logger inn for en virksomhet, får tilgang til alle erklæringene til virksomheten.

Testing/ generelt om WCAG

Q: Ser dere har en veldig bra testprosedyre. Men har dere en testprosedyre for resten av kravene også, eller noen tips til hvor man kan gå for å få dette?

A: Tilsynet sine testprosedyrer for evaluering av nettløsninger som ligger på nettsiden i dag, bygger på tilsynet sin tolkning av WCAG 2.0. Vi vil publisere testprosedyrer for WCAG 2.1 når dette arbeidet er ferdigstilt. Se Løsningsforslag for nettsider(WCAG 2.0) og Løsningsforslag for WCAG 2.1 for mer informasjon.

Q: Hvilke andre hensyn, enn skjermleser, burde utviklere ta når de koder?

A: Når utviklere koder, må de ta hensyn til alle suksesskriteriene i WCAG 2.0 og WCAG 2.1-standardene. Det er mange ulike brukere som har nytte av at kravene følges, både personer med midlertidig og permanent funksjonsvariasjon, så det viktigste er å følge alle kravene, og ikke å tenke at nettstedet kun skal tilpasses til en bestemt brukergruppe. Som du kan se under Oversikt over brukssituasjoner og suksesskriterium er det for de fleste kravene flere ulike brukergrupper/brukssituasjoner som blir påvirket av om suksesskriteriene følges.

Det er også viktig at koden følger spesifikasjonene til kodespråket som brukes, og at de ikke lager egne løsninger. De som utvikler de store kodespråkene som for eksempel html, har allerede tatt hensyn til mange av kriteriene.

Q: Gjelder alle WCAG-kravene for alt som publiseres på nett – og for oss som lager e-læring?

A: Ja. Så lenge innholdet publiseres på en hovedløsning for virksomheten, eller på intra- eller ekstranett som er nye eller vesentlig endret etter 1. februar 2023, skal alle kravene i WCAG på nivå AA følges.

Video - krav i WCAG

Q: Er det krav til teksting av direktesendt video?

A: Det er ikke krav til teksting for direktesendinger, men dersom sendingen blir liggende eller lagt ut på nytt etter 14 dager, regnes den som et opptak, og er omfattet av kravet til teksting av video.

Q: Gjelder krav til teksting også til opptak av politiske møter som ligger tilgjengelig som arkivklipp?

A: I utgangspunktet gjelder de samme reglene for alle typer video-opptak, uavhengig av hva slags video det er snakk om, og om den er lang eller kort. Kravene til teksting av video er heller ikke nye, de kom i 2014. Når det er sagt får vi mange henvendelser med spørsmål om opptak av kommunestyremøter og lignende må tekstes. Vi har forståelse for at mange virksomheter har mye videomateriale, og at det er krevende å tekste alt med en gang. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til hvilket innhold som er mest sentralt, og at man prioriterer å tekste det viktigste innholdet først.

Det finnes ingen unntak fra kravet om teksting eller tekstalternativ for videoer med lyd, foruten at virksomheter i offentlig sektor kan argumentere for at det vil være en uforholdsmessig stor byrde å følge kravet. Disse videoene skal derfor tekstes eller ha et tilgjengelig tekstalternativ. For opptak av politiske møter kan for eksempel gode og utfyllende referater erstatte kravet om teksting, dersom all vesentlig informasjon blir gjengitt, og referatet er plassert visuelt nært opptaket. Se løsningsforslag for video med lyd.

Q: NTNU har en del veldig lange videoer fra debatter i Arendalsuka. Disse er ikke tekstet, og det er noe uoverkommelig å tekste dem. Hvordan best presentere disse?

A: Se svar på spørsmål om opptak av politiske møter over.

Q: Det er, som jeg forstår, da krav til teksting på opptak vi legger ut. Dersom vi har gjort opptak av et seminar og legger det ut i opptak, må vi ha tekst. Om seminaret er flere timer, vil jo alternativet å ikke legge det ut, fordi vi ikke har tid til å lage tekst på alt.

A: Se svar på spørsmål om opptak av politiske møter over.

Q: Vi vurderer å ikke legge ut opptak av kommunestyremøter, og heller bare sende streaming. Det er synd for de som ikke kan se opptak, men vi har ikke ressurser til å tekste så lange opptak.

A: Se svar på spørsmål om opptak av politiske møter over.

Q: Det ble litt uklart for meg. Hvis man har en kompetanseportal med mange videoer for ansatte, hvor mange er forelesninger. Disse blir typisk liggende noen år. Skal de da tekstes?

A: Det er avhengig av hvor det plasseres. Nedenfor skisseres fire mulige plasseringer:

• Virksomhetens åpne nettsteder er omfattet av forskriften. Publisering her vil kreve at materiellet oppfyller kravene til universell utforming, og at videoene tekstes.
• Virksomhetenes intra- og ekstranett er omfattet dersom nettløsningen er ny eller vesentlig endret etter 1. februar 2023. Det er derfor kun krav om at videoene skal være tekstet dersom intra- eller ekstranettet er nytt eller vesentlig endret etter denne datoen.
• Å plassere materiellet i en egen kompetanseportal, vil trolig være likestilt med å legge det på intranett, og derfor være omfattet av forskriften dersom løsningen er ny eller vesentlig endret etter 1. februar 2023.
• Dersom opplæringsmateriellet konkret tar for seg hvordan et fagsystem skal brukes, og materiellet gjøres tilgjengelig i dette fagsystemet, vil det som et utgangspunkt ikke være omfattet av kravene, da selve løsningen er unntatt etter forskriftens § 2 fjerde ledd.

Q: Kan det være greit for oss også, at vi lar videoer ligge lenger enn to uker fordi den er ekstra viktig?

A: Dersom dere har til hensikt å la videoen ligge på nettsiden i mer enn 14 dager, skal den tekstes, spesielt dersom den er viktig. Vi anbefaler at dere får på plass rutiner for redigering og teksting av opptak, slik at kravet til teksting eller tekstalternativ er oppfylt innen 14 dager. Vi i Uu-tilsynet hadde dessverre ikke disse rutinene på plass i forbindelse med webinarene om tilgjengelighetserklæringen vi holdt i oktober, og var derfor forsinket med tekstingen. I etterkant har vi gjennomgått rutinene våre, og dette webinaret var ferdig tekstet en uke etter livesendingen. Vi velger å være åpne om dette for å vise at alle kan gjøre feil, men at det er viktig å ta tak i disse, og kontinuerlig jobbe for å gjøre nettløsningene tilgjengelige for alle.

Q: Går det an å alternativt lenke til en YouTube-video, i stedet for å embedde, og eventuelt skrive "ikke tekstet" i lenken?

A: Kravene om universell utforming er ikke begrenset til virksomhetenes egne nettløsninger. Det gjelder også når virksomheten tar i bruk tredjepartløsninger og sosiale medier slik som YouTube for å nå ut til sine brukere. Innhold virksomheten publiserer på sin YouTube-kanal skal også være tekstet.

Q: Hva hvis en lenker til annet et nettsted med videopptak?

Dersom virksomheten lenker til en video på en ekstern nettside, som er utenfor virksomhetens kontroll, kreves det bare at lenketeksten er beskrivende og at lenken visuelt skiller seg fra annen tekst.

Q: Har du tips om nyttige verktøy for teksting av lengre opptak?

A: Det finnes mange slike verktøy på markedet, men norsk er et lite språk med mange dialekter, så vi har foreløpig ikke funnet et program der det ikke er nødvendig å kvalitetssikre og rette tekstingen i etterkant. Noen gratis programmer som kan være til hjelp, er Clips (IOS), AutoCap (IOS og Android) og Live Transcribe (Android). Det kan også være verdt å sjekke ut for eksempel Microsoft Stream, Sonix eller Adobe Premier Pro, men disse krever abonnement.

Q: Jeg lager korte videoer med boktips fra biblioteket. Har lagt inn et skriftlig referat i informasjonsboksen under videoen. Er det bra nok?

A: Så lenge det skriftlige referatet formidler alt vesentlig innhold, blir presentert i rett rekkefølge, og er plassert visuelt nært videoklippet, vil det oppfylle kravet om teksting/ tekstalternativ til video.

Q: Når det gjelder krav til teksting av kommunestyremøter, dekkes det av at alle saksframlegg ligger ved på sakene og sakene har forklarende tittel? Gjelder både under live-sending og i opptak i etterkant.

A: For opptak av politiske møter kan for eksempel gode og utfyllende referater erstatte kravet om teksting, dersom all vesentlig informasjon blir gjengitt, og referatet er plassert visuelt nært opptaket. Se løsningsforslag for video med lyd.

Q: Dersom du har en norsk video med norsk tekst, og velger å oversette denne til et fremmedspråk - er det da krav om at fremmedspråksversjonen også tekstes på fremmedspråket?

A: Alle videoer skal være tekstet. Dette gjelder også om videoen lages på flere ulike språk. Det stilles ikke spesifikke krav til hvilket språk videoer tekstes på, men det er viktig å tenke på hvem som er målgruppen for videoen.

Bilde - krav i WCAG

Q: Hvor går grensa for at et bilde er "dekorativt"? Eksempel: Bilde av en blåveis i en tekst om våren. Kan ikke alt-tekst på dette bildet bli støy for den som skal få med seg hovedinnholdet i teksten?

A: Det er viktig at vi ikke stenger noen ute, og det er ikke alltid lett å avgjøre om bilder oppleves som støy eller ikke for blinde. Dersom et bilde ikke gir noen som helst informasjon, ikke tilfører noe mer, er det dekorativt. Dekorative bilder er derfor ofte bare mønstre og lignende på nettsider. Les mer om alt-tekst og bilder i vårt løsningsforslag for bilder og grafikk.

Q: Bør ikke det stå i alt-teksten om det er bilde, grafikk eller illustrasjon? Ser veldig mange anbefaler å ha med det på slutten av alt-teksten.

A: Det er ikke et krav, men kan være nyttig for blant annet sterkt svaksynte brukere. Denne informasjonen bør i så fall komme til sist (spesifikk informasjon skal komme først).

Q: Trenger man alt-tekst på SVG-filer som kun inneholder en tekst?

A: Dersom en SVG-fil inneholder <text>-tag og er riktig kodet, blir dette lest opp som ren tekst. Da er ikke SVG-filen nødvendigvis et bilde, men stylet tekst, og det er ikke nødvendig med alt-tekst.

Q: Hvordan beskrive dekorativ tekst i dokumenter

A: Bilder av tekst som kun er dekorative, og ikke meningsbærende, skal markeres som dekorative, og ha tom alt-tekst.

Q: Blir det feil å bruke alt-teksten "illustrasjonsbilde"?

A: Den alternative bildeteksten lar deg styre hva brukere som har slått av bildevisning eller ikke kan se bildene får presentert. Det er viktig at alt-teksten er beskrivende. Dersom bildet kun er ment som ren dekorasjon skal alt-teksten være tom. Men om bildet tilfører informasjon til siden, skal det bli beskrevet i alt-teksten, da er ikke alt-teksten «illustrasjonsbilde» beskrivende.

Q: Burde alt-tekst gjøres så presis og detaljert som mulig, eller oppleves dette som støy av de som bruker den? Hvor mye kontekst kan man regne med at er underforstått?

A: Alt-teksten bør ikke være for lang, men skal inneholde nok informasjon til at brukere som ikke kan se bildet ikke går glipp av informasjon.

Q: Hvordan får du til alternativ tekst på for eksempel Facebook, Instagram eller TikTok?

A: På Facebook, LinkedIn, Instagram og TikTok kan du legge til alt-tekst på bilder, og du kan tekste videoer. Gå til hjelpesenter eller lignende for plattformen for informasjon om hvordan dette gjøres på de sosiale mediene.

Q: Må vi ha alt-tekst og fotograf på kartutsnitt i kunngjøringer på planer?

A: Kartutsnitt skal ha alt-tekst som beskriver utsnittet slik at de som ikke kan se det får tilgang på den samme informasjonen som utsnittet formidler. Dette følger av suksesskriterium 1.1.1 ikke-tekstlig innhold i WCAG-standarden.
Kreditering av fotograf el. er ikke regulert i regelverket om universell utforming av ikt. Jeg ber deg derfor se til Åndsverkloven og Kultur- og likestillingsdepartementet som er ansvarlig myndighet, for svar på dette.

Q: Oppfattet jeg det riktig at vi ikke trenger alt-tekst om det er en synlig bildetekst der?

A: Alt-tekst og synlig bildetekst brukes til ulike ting, og skal ikke si det samme. Alt-teksten beskriver det visuelle i bildet, mens bildeteksten i større grad tar for seg handling og kontekst. Det er derfor ikke krav om å ha bildetekst, men dersom bildet er meningsbærende, skal det ha alt-tekst.

Q: Hvordan skal man skrive alt-tekst til portrettbilder? Skal man ta med navn?

A: I portrettbilder bør man beskrive det man ser, for eksempel hårfrisyre, ansiktstrekk o.l., og det er naturlig å ha med navnet i alt-teksten dersom portrettbildet ikke bare viser en tilfeldig person. Navn og eventuelt tittel kan også legges som synlig bildetekst, og da bør det ikke stå i alt-teksten i tillegg.

Q: Har dere noen tips om hvordan å sette alt tekster til dashboard som viser grafer som kan oppdateres med knapper?

A: Grafer er ofte komplekse bilder. De skal ha en kort beskrivelse av hovedinnholdet og en lang beskrivelse av detaljene i grafen. En måte å løse dette for en graf som kan oppdateres av brukeren ved hjelp av knapper, er å lage dynamisk oppdaterende alt-tekster til de lange beskrivelsene.

Her er et tenkt eksempel på en graf over antallet av ulike husdyr, der brukeren kan trykke på knapper for å vise eller skjule informasjon om de ulike dyrene. Hvis knappen for «Sau» er valgt, blir den lange beskrivelsen med informasjon om antall sauer i grafen synlig, men dersom brukeren velger «Ku», endres beskrivelsen slik at informasjonen om kuer blir vist.

Forandringene i dashbordet kan være små eller store. Det er uansett viktig å ta hensyn til, og å lage tilsvarende alternative tekster for alle mulige utfall av brukernes valg på dashbordet.

Dokumenter - krav i WCAG

Q: Er PDFer som legges ut ok, så lenge man har markert ulike innholdstyper som dere viste i Word, og så eksporterer som PDF? Vi opplever at ikke all koding fra Word følger med til PDF. Spesielt gjelder dette "tittel" og bulletlists. Sistnevnte blir tabell.

A: For å lage en universelt utformet PDF må du begynne med en universelt utformet tekstfil, og du må passe på at tekstfilen formateres på riktig måte. Det er derfor viktig å kontrollere både tekstfilen og PDFen. Dersom alt innhold ikke blir kodet riktig i PDFen, må dere gå tilbake til tekstfilen, og se om det kan gjøres forbedringer i den, eller om problemet oppstår ved formatering. Gå til veiledningen vår om dokumenter.

Q: Hadde dere en funksjon som skanner dokumenter for feil?

A: Vi har ikke en egen funksjon som skanner dokumenter for feil, men det finnes flere automatiske skannere på markedet. Disse oppdager ikke alle feil, så det er viktig at man kvalitetssikrer resultatene manuelt. Her kan du se et eksempel på hjelp til å Forbedre tilgjengelighet med tilgjengelighetskontroll (Microsoft, ekstern lenke). Tilgjengelighetskontrollene i Microsoft Word og Adobe Acrobat Pro kan også brukes.

Overskrifter - krav i WCAG

Q: Hvor ille er det å hoppe fra H2 direkte til H4 titler enkelte steder? Vil det tilsi et 100% brudd som MÅ fikses selv om resten av innholdet er riktig? (Gjelder et riktekst-felt hvor infoboks titler automatisk er satt til h4, fordi det ofte, men ikke alltid vil komme etter en h3 overskrift)

A: Rekkefølgen på nivåene skal være korrekt. Nedover i nivå går du ett steg om gangen, oppover avhenger det av hvordan teksten skal bygges opp. <h1>-<h2>, <h1>-<h1> og <h3>-<h1> er tillatt, <h1>-<h3> er ikke tillatt. For mer informasjon, se Løsningsforslag for tekst og struktur.

Q: Vi har det vi kaller "ekspanderende overskrifter", eller såkalte "nedtrekk", på våre nettsteder, både internt og eksternt, for å pakke sammen innhold og gjøre sidene mer oversiktlige. Er det noen bestemte regler for denne typen formatering av innhold?

A: Kravene som gjelder overskrifter, gjelder også for ekspanderende overskrifter. Det er også viktig at knappene for å ekspandere overskriftene er kodet som knapper. Særlig relevante suksesskriterier er 2.4.6 Overskrifter og ledetekster, 1.3.1 Informasjon og relasjoner og 4.1.2 Navn, rolle, verdi.

Tekst - krav i WCAG

Q: Hva betyr «stor nok tekst»? Har dere konkrete råd på fontstørrelser?

A: WCAG stiller ikke konkrete krav til tekststørrelse eller valg av font, men brukerne skal ha mulighet til å:

• forstørre tekst til minst 200%-visning uten tap av innhold og funksjonalitet (1.4.4)
• forstørre innhold til minst 400% ved 1280 piksler bredde, uten tap av informasjon eller funksjonalitet (1.4.10)
• overstyre tekstavstand for å gjøre teksten lettere å lese (1.4.12)

Vi anbefaler også å bruke utbredte fonter og skrifttyper som er tilpasset for bruk på nettsider. For best mulig lesbarhet, bør det ikke være mer enn 56-70 tegn per linje, inkludert mellomrom. Ulike brukere har ulike preferanser på hvilke skrifttyper og skriftstørrelser som gir best lesbarhet. Derfor bør nettstedet være kodet slik at brukeren kan endre visning etter sine preferanser direkte i nettleseren eller operativsystemets preferanser.

Podcast/ lydopptak - krav i WCAG

Q: Må innhold i podkaster skrives som tekst?

A: Forhåndsinnspilt lydopptak, som en podkast, skal ha et tekstalternativ som beskriver innholdet i lydopptaket. Dette følger av suksesskriterium 1.2.1 Bare lyd og bare video. Tekstalternativet skal være visuelt plassert nær lydopptaket. Det trenger ikke å være en eksakt gjengivelse av innholdet, men det skal være nok informasjon til å kunne forstå det viktigste budskapet eller formålet med lydopptaket. For utdypning, se vårt løsningsforslag for lydopptak.

Q: Må vi ha en knapp i artiklene som heter "Lytt til tekst" eller er det tilstrekkelig med innstillingsmenyen "Lytt til tekst"?

A: Det er ikke noe krav om å ha en egen funksjon for å få opplest teksten på nettsiden. Men dersom en har en slik funksjon, må den blant annet ha en beskrivende ledetekst, og være kodet som en knapp. For at opplesningsfunksjonen skal være nyttig for brukerne, er det også viktig at den er lett å finne. Utover det skal tekst være kodet som tekst slik at skjermlesere og andre blindetekniske hjelpemidler kan lese opp artiklene for brukerne.

Lenker - krav i WCAG

Q: Kva er kravet til kontrasten på lenker?

A: Lenker skal ha en kontrast på minst 3:1 mot fargen på teksten som ligger rundt. Brukeren må kunne identifisere lenker uavhengig av situasjon, evner og innstillinger på utstyret som brukes. Det betyr at lenkene må være markert med mer enn bare farge, for eksempel med understreking eller et ikon. For utdyping, se vårt løsningsforslag for lenker.

Q: Lenker til eksterne sider, er det krav til kildehenvisning i lenketeksten?

A: Nei, det er ikke krav til kildehenvisning i lenketeksten. Men det er en god praksis å gi brukerne informasjon om andre egenskaper ved lenken i lenketeksten som hvilken virksomhet den eksterne lenken leder til.

Tabeller - krav i WCAG

Q: Hva tenker dere om tomme felter i tabeller?

A: Det er ikke noe problem å ha tomme felter i en tabell, men sett gjerne inn en aria-label=«tomt» eller skriv «tomt felt» i feltet for å gjøre det klart for alle at feltet er tomt.

Annet

Q: Hva er bakgrunnen for at dere skriver IKT med små bokstaver i logosammenheng?

A: Det ble tatt en avgjørelse om at hele Digdir skal skrive ikt med små bokstaver, etter godkjenning av Språkrådet.

Q: De to webinarene som ble nevnt hhv. 30/11 og 5/12 - kan dere dele lenker til påmelding, siden de ikke ligger i kalenderen (såvidt jeg har sett)?

A: Informasjon om webinarer i digitaliseringsnettverkene ligger på de ulike nettverkenes nettsteder. Les mer om de regionale digitaliseringsnettverkene hos KS.