Universell utforming av det digitale læringsmiljøet i skolen
Skoleeier og skolen må sørge for at det digitale læringsmiljøet kan brukes av mangfoldet av elevgruppen. Når de digitale læremidlene og annet digitalt innhold er universelt utformet, får alle elevene større mulighet til å tilpasse læringen etter sine egne behov.
Hvilke digitale løsninger må være universelt utformet?
Nettløsninger som elevene kan bruke via skolens digitale plattformer må være universelt utformet. Begrepet nettløsninger omfatter systemer som
- nettsteder og apper
- læringsplattformer (LMS)
- digitale læremidler og læringsressurser
- dokumenter, presentasjoner og PDF-er som elevene kan laste ned
- systemer for digital undervisning og samhandling
- digital eksamen
Lov og forskrift
Offentlige virksomheters nettløsninger skal utformes på en måte som gjør at innholdet er mulig å oppfatte, mulig å betjene, er forståelig og robust. Som utgangspunkt vil derfor en nettløsning i offentlig sektor oppfylle kravene hvis den er utformet i samsvar med de aktuelle kravene i WCAG 2.1.
Kravene til universell utforming av ikt-løsninger er å finne i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger, som er forankret i likestillings- og diskrimineringsloven. Dette finner du veiledning om på Kva seier forskrifta?
Roller og ansvar
Hele organisasjonen har et felles ansvar for at utdanningen blir universelt utformet. Skoleleder må sørge for at at alle i organisasjonen har relevant kunnskap for å kunne ivareta kravene til universell utforming i sin rolle. Det er også skoleleder som har det overordnede ansvaret for å sikre at organisasjonen etterlever kravene til universell utforming ved anskaffelser og utvikling.
Det praktiske arbeidet ligger gjerne hos administrasjonen. Dette kan innebære å utarbeide informasjonsmateriale eller gi støtte til lærerne. Derfor er det viktig at administrasjonen har relevant kunnskap. For eksempel bør alle vite hvordan man lager universelt utformede dokumenter, mens en mindre gruppe bør ha mer inngående kunnskap om universell utforming for å fungere som intern støtte for andre ansatte og lærere. De kan også bidra ved anskaffelser eller utvikling av nye ikt-systemer.
Lærerne er naturligvis de som produserer og bruker mest digitalt materiale. De må vite hvordan de kan sikre universell utforming når de lager presentasjoner, dokumenter og deler informasjon med elever og foreldre. Husk også at foreldre kan ha funksjonsnedsettelser.
I tabellen finner du en forenklet oversikt over typiske roller og ansvar for universell utforming.
Rolle | Ansvar | Målgruppe |
---|---|---|
Skoleeier og skoleleder |
| Lærere, administrasjon og spesialpedagoger |
Innkjøps-ansvarlig |
| Ledere, lærere, elever, allmenheten og leverandører |
Lærere og administrasjon |
| Elever og foreldre/foresatte |
Spesial-pedagog |
| Elever, foreldre/foresatte, ledere og lærere |
Universell utforming og tilrettelegging
Universell utforming av ikt sikrer tilgjengelighet for flertallet uten å ekskludere noen. Tilrettelegging for enkeltpersoner vil fortsatt være nødvendig, men blir mindre omfattende når løsningene er universelt utformet. Universell utforming er derfor både kostnadseffektivt, gir læreren et pedagogisk handlingsrom, og ivaretar elevenes muligheter til å delta på likeverdige vilkår.
Universell utforming av ikt sikrer at produkter, tjenester og digitale løsninger er designet for å kunne brukes av alle, uavhengig av funksjonsevne, uten behov for spesialtilpasninger.
Eksempler på universell utforming:
- At læringsplattformen er kompatibel med skjermlesere, har tydelig navigasjon og tilpasningsmuligheter for tekststørrelse.
- At digitale læremidler inkluderer tekstbeskrivelser av bilder (alternativ tekst) og har undertekster til videoer.
Tilrettelegging for én eller noe få innebærer spesifikke tiltak for å møte behovene til enkeltpersoner eller mindre grupper som har utfordringer med å bruke standardløsninger.
Eksempler på tilrettelegging:
- Når en elev med synsnedsettelse får utdelt en egen forstørrelsesløsning eller en spesiell app for å få tilgang til innhold.
- At en lærer lager undervisningsnotater med enklere språk for én elev med kognitive utfordringer.
Ikt-anskaffelser i skolen
Flere har etter hvert en strategi for universell utforming av ikt. En viktig del av denne strategien bør handle om å sikre universell utforming i innkjøpsprosessen. En god prosess legger til rette for at de digitale løsningene og læremidlene fungerer for mangfoldet i elevgruppen. Det er avgjørende for elever som har nedsatt syn eller hørsel, lese- og skrivevansker, motoriske utfordringer eller kognitive utfordringer. Det gjør også løsningene bedre for alle.
Universell utforming i anskaffelser:
- Forebygger ekskludering og sikrer like muligheter. Med universelt utformede nettløsninger unngår man at noen faller utenfor på grunn av tekniske barrierer, og færre elever trenger tilrettelegging.
- Er kostnadseffektivt. Å kjøpe inn universelt utformede løsninger sparer virksomheten for tid og ressurser.
- Oppfyller lovkrav. Universell utforming av ikt-løsninger er lovpålagt.
Innkjøpsprosessen kan være nokså omfattende, og det er mye som må være på plass. Her følger noen tips for å ivareta universell utforming ved anskaffelser av ikt-løsninger.
Forstå behovet til de som skal bruke løsningene
Ofte ligger ansvaret for å anskaffe ikt-løsninger til andre miljø enn de som best kjenner til universell utforming av ikt. Det er lett å tenke at universell utforming handler om tekniske krav, mens det faktisk handler om elever og andre som skal bruke løsningene skolen tilbyr. Tenk derfor over hvordan elever med nedsatt funksjonsevne vil oppleve møtet med læringsplattformen, de digitale læremidlene eller dokumenter de skal laste ned.
Pass på at dere har tilstrekkelig kompetanse om brukernes behov. Vi anbefaler alle å sette seg inn i det grunnleggende om hvordan personer med nedsatt funksjonsevne kan møte utfordringer og hvilke muligheter som finnes i Hvem er brukerne? Dere kan også be om råd fra PP-tjenesten i kommunen eller hos Statped.
Ha kunnskap om universell utforming av ikt
I tillegg er det viktig å ha med kompetanse på de tekniske kravene i WCAG 2.1-standarden, og ferdigheter til å teste løsningene. Finnes denne kompetansen, eller må dere få hjelp fra andre? Samarbeid gjerne med andre skoler eller kommuner, og kanskje er det mulig å be om hjelp i deres regionale digitaliseringsnettverk?
Lag tydelige krav til leverandørene
Det er selvsagt å vise til forskriften og WCAG 2.1-standarden som lovgrunnlag i anbudsdokumentene. Likevel holder det ikke bare å si at løsningene skal møte WCAG-kravene, uten å detaljere noe mer. Kravene må tilpasses og spesifiseres ut fra blant annet valgt teknologi og ønsket funksjonalitet. Dessuten er WCAG-kravene minimumskrav. Dere bør derfor ta stilling til hvilket ambisjonsnivå dere har for løsningen.
Det er alltid effektivt å vise til brukerhistorier, og beskrive behovene til personer med nedsatt funksjonsevne. Gi gjerne eksempler på hvorfor tilgjengelighet er nødvendig med utgangspunkt i de funksjonelle kravene. For eksempel:
- Vi har behov for at alle videoer som ligger i løsningen har teksting for hørselshemmede elever.
- Vi har behov for at løsningen virker med talegjenkjenningsteknologi for elver som ikke har håndfunksjon.
- Vi har behov for at løsningen og alt innhold er fullt ut tilgjengelig med tastatur, slik at elever som ikke bruker mus, får tilgang til alt innholdet.
Når dere detaljerer kravene unngår dere misforståelser og det blir det enklere for tilbydere å forstå kravene og gi presise tilbud. Det blir også enklere for dere å følge opp kravene underveis i prosessen.
Still spørsmål til leverandørene
God kunnskap om markedet gir bedre behovsdekning på en kosteffektiv måte, og som oppdragsgiver har du stort handlingsrom ifølge regler for dialog med markedet (anskaffelser.no).
Det er nødvendig å undersøke i hvilken grad og på hvilken måte løsningen tilfredsstiller kravene til universell utforming. Derfor bør dere finne ut hvordan leverandøren jobber for å ivareta universell utforming i videre utvikling. Nedenfor er forslag til områder som bør inngå i dialogen med leverandøren. Det er ikke en uttømmende liste, men gir et utgangspunkt.
- Finn ut nøyaktig hvilke funksjoner og egenskaper i løsningen som er eller ikke er tilgjengelige. Dere har et godt utgangspunkt i testdokumentasjonen i forbindelse med Tilgjengelighetserklæringen(e) for eksisterende løsninger. Å ha en detaljert liste over hvilke funksjoner og funksjonalitet som hevdes å være tilgjengelige, med referanse til bestemte typer funksjonsnedsettelser, er et godt startsted for videre dialog med tilbyderne.
- Be om detaljert dokumentasjon for hvordan løsningen er testet og evaluert, enten det er automatisk testing, manuell testing, brukertesting eller en kombinasjon. Hvilke nettlesere og versjoner er det testet med? Spør også om hvilke tester som er gjort for å sjekke at løsningen fungerer med ulik teknologi som elevene kan tenkes å benytte, for eksempel Jaws, NVDA, VoiceOver, TalkBack eller andre teknolgier som tale til tekst, knappestyring og andre.
- Gjennom denne dialogen vil det sannsynligvis avdekkes mangler. Da er det viktig å følge opp og få svar på hva leverandøren har av planer for å nå målet om universelt utformet løsning. Har de kanskje laget et veikart for universell utforming i virksomheten? Hva er tidslinjen for forbedringer, og hva tenker de å jobbe med først?
- Be om en demonstrasjon av produktet før du kjøper. Ha med noen som bruker hjelpemiddelteknologi. Dette kan være egne ansatte, eller du kan be om bistand fra brukerorganisasjonene. Se Brukertesting med funksjonshemmede.