Hopp til hovedinnhold

Rapport Digital inkludering i praksis – en kartlegging av norske virksomheters arbeid med universell utforming

2. Beskrivelse av virksomhetene og deres ikt

  • Hvilke ikt-løsninger (nettsider og/eller apper) har virksomhetene?
  • Hvordan virksomhetene jobber med utvikling av digitale løsninger.
  • Virksomhetenes tilnærming til sosiale medier.
  • Bruk av dedikerte roller med ansvar for universell utforming av ikt-løsninger i virksomhetene.

Alle virksomhetene har nettsider, en av fire har apper

  • Samtlige virksomheter har nettsider. Omtrent én av fire har apper. Det er en svak økning fra 2016 (92%).
  • Omtrent tre av fire virksomheter har egne nettsider, opp fra 55 % i 2016.
  • En av fire bruker selvbetjeningsautomater, som er en nedgang fra 40 % i 2016.
  • Det er flere kommunale og statlige virksomheter med selvbetjeningsautomater (henholdsvis 31 % og 22 %), sammenlignet med private virksomheter (13 %).

Har virksomheten nettsider og/eller apper?

Benytter virksomheten deres selvbetjeningsautomater ovenfor kunder, brukere eller publikum generelt?

Er nettsidene felles med andre virksomheter, eller bare for deres virksomhet?

Seks av ti virksomheter driver med utvikling og/eller forbedring av digitale tjenester internt

  • Seks av ti virksomheter forteller at de jobber med utvikling og/eller forbedring av digitale tjenester internt, enten utelukkende eller for deler av tjenesteporteføljen. Fire av ti outsourcer all tjenesteutvikling til tredjeparter og kjøper ferdig utformede systemer og løsninger.
  • Statlige virksomheter er den gruppen som oftest driver med utvikling og/eller forbedring av tjenester internt (åtte av ti).
  • Rundt fem av ti kommuner og private virksomheter forteller det samme.

Hvilken påstand beskriver best måten dere jobber med utvikling av digitale løsninger?

Kjennetegn ved virksomheter som driver med utvikling og/eller forbedring av ikt internt:

  • 66 % av store virksomheter utvikler og/eller forbedrer internt, mot 46 % av små virksomheter.
  • 65 % av virksomheter med en dedikert rolle som følger opp universell utforming utvikler og/eller forbedrer internt, mot 47 % av virksomheter uten en dedikert rolle.

Sosiale medier blir en stadig viktigere kommunikasjonskanal

  • Ni av ti virksomheter forteller at de er på ett eller flere sosiale medier. Det er en økning fra 60 % i 2016 og 52 % i 2013.
  • Tre av fire kommuner og private virksomheter, samt seks av ti statlige virksomheter, forteller at sosiale medier er en sentral kanal for deres kommunikasjon.
  • Kommuner og private virksomheter er i størst grad på Facebook (ca. åtte av ti), mens statlige virksomheter oftest er på LinkedIn (ca. syv av ti).

Sosiale medier er en sentral kanal for vår kommunikasjon

Hvilke av følgende kanaler bruker virksomheten din?

Litt over halvparten har en eller flere dedikerte roller som følger opp universell utforming i virksomheten

  • Seks av ti kommuner og tre av fire statlige virksomheter har en eller flere dedikerte roller som følger opp universell utforming i virksomheten. Dette gjelder kun for fire av ti private virksomheter.
  • Blant de som ikke har en eller flere dedikerte roller som følger opp universell utforming, oppgis den vanligste årsaken å være begrensede ressurser (omtrent halvparten av kommunene og fire av ti statlige og private virksomheter). Én av tre oppgir at dette allerede dekkes tilstrekkelig av en annen rolle.
  • Det er flere store enn små virksomheter som har dedikerte roller for oppfølging av universell utforming (61 % mot 40 %). Det samme gjelder også for virksomheter som utvikler og/eller forbedrer ikt-tjenester internt, sammenlignet med virksomheter som outsourcer dette til tredjeparter (59 % mot 42 %).

Har virksomheten en eller flere dedikerte roller som følger opp universell utforming i virksomheten?

Hva er hovedårsaken til at dere ikke har en dedikert rolle som følger opp universell utforming i virksomheten?