Sammendrag

Offentlige og private virksomheters arbeid med universell utforming av IKT-løsninger

Alle har digital tilstedeværelse i en eller annen form: Samtlige virksomheter oppgir å ha nettsider, mens om lag tre av ti har apper. En del har også selvbetjeningsapper og svært mange benytter sosiale medier som en kommunikasjonsplattform.

Kjennskapet til regelverk for uu er høy, men færre kjenner godt til hvilke krav som gjelder: En stor overvekt av virksomheter, spesielt i offentlig sektor, kjenner til lovene og forskriftene for utforming av nettsider, apper og selbetjeningsautomater. Men under halvparten, og spesielt få private virksomheter, oppgir at de kjenner godt til hvilke krav forskriften har.

Store forskjeller mellom offentlige og private virksomheter når det gjelder organisatoriske grep for uu av ikt: I overkant av halvparten av offentlige virksomheter har dedikerte roller som følger opp universell utforming i virksomheten. Blant offentlige virksomheter, har omtrent 7 av 10 definert strategiske mål om universelt utformede IKT-løsninger. 7 av 10 forteller at de jobber fortløpende med å etterleve kravene til universell utforming. Private virksomheter scorer gjennomgående lavere på slike grep.

Statlige virksomheter er best på å ivareta universell utforming i anskaffelser og utviklingsprosesser: Rundt 8 av 10 statlige virksomheter kartlegger brukerbehov og kontrollerer at disse oppfylles i anskaffelsesprosesser. Dette gjelder for 6 av 10 kommuner og rundt halvparten av private virksomheter.

Seks av ti virksomheter opplever å ha nok kompetanse til å oppfylle krav til uu av IKT: Andelen som oppgir å ha nok kompetanse er derimot betydelig høyere hos offentlige virksomheter, sammenlignet med private. På samme måte, er det få private virksomheter som oppgir å ha tilgang på nok informasjon om uu av IKT sammenlignet med offentlige virksomheter.

Offentlige virksomheters arbeid med tilgjengelighetserklæringer

Høy etterlevelse av rutinene for tilgjengelighetserklæringen: Over åtte av ti virksomheter har gjennomgått og oppdatert tilgjengelighetserklæringen.

Relativt få har etablert tydelige rutiner og ansvar for arbeid med tilgjengelighetserklæringer: 7 av 10 statlige virksomheter har opprettet en eller flere roller med særskilt ansvar for gjennomgang av tilgjengelighetserklæringen, mot 5 av 10 kommuner. Derimot har kun 4 av 10 statlige virksomheter og 3 av 10 kommuner etablert tydelige rutiner for arbeidet med tilgjengelighetserklæringene.

Offentlige virksomheter ser tydelige positive effekter av tilgjengelighetserklæringen: Et stort flertall av offentlige virksomheter vurderer at tilgjengelighetserklæringen har bidratt til mer kunnskap og kompetanse blant dem som jobber med uu i virksomheten, at det har hatt konkret positiv effekt på grad av universell utforming i virksomhetens ikt-løsninger, og at det har bidratt til å øke bevissthet om uu hos ledelse og satt det på dagsordenen i virksomheten.

Fortsatt behov for mer kompetanse og veiledning for effektivt arbeid med tilgjengelighetserklæringer: Under halvparten av offentlige virksomheter opplever å ha tilstrekkelig kompetanse i virksomheten for å gjennomføre arbeidet med tilgjengelighetserklæringer på en effektiv måte. Litt over halvparten vurderer at tilgjengelig informasjon og veiledning fra Uu-tilsynet er tilstrekkelig for deres behov.