5. Konklusjon
Resultatene fra undersøkelsen indikerer at arbeidet med universell utforming har styrket seg sammenlignet med forrige gang Uu-tilsynet gjennomførte en lignende undersøkelse i 2016.
Resultatene fra undersøkelsen indikerer at universell utforming i større grad har fått plass på dagsordenen hos virksomheter i dag, sammenlignet med forrige gang Uu-tilsynet gjennomførte en lignende undersøkelse i 2016. Dette ser vi gjennom at flere virksomheter oppgir å kjenne til krav og forskrifter knyttet til universell utforming i dag, men også fordi stadig flere tar organisatoriske og strategiske grep for å styrke arbeidet med universell utforming.
Derimot vurderer vi at det fremdeles er et potensial for å styrke kjennskap til krav og forskrifter knyttet til universell utforming ytterligere, samt arbeidet med å etterleve slike krav ute i virksomhetenes løsninger. Dette gjelder spesielt blant private virksomheter. Undersøkelsen viser blant annet at det er langt flere offentlige virksomheter som kjenner til og jobber systematisk med universell utforming, sammenlignet med private virksomheter.
Resultatene indikerer videre at tilgjengelighetserklæringen har hatt en positiv effekt på arbeidet med universell utforming. Dette ser vi gjennom store forskjeller mellom offentlig og private virksomheter når det gjelder status for universell utforming, samt at virksomhetene selv mener tilgjengelighetserklæringen har bidratt til å sette universell utforming på dagsordenen, øke bevisstheten rundt tematikken blant ledelsen, mer kunnskap og kompetanse blant dem som jobber med universell utforming, og styrking av faktisk universell utforming av virksomhetens ikt-løsninger.
Riktignok indikerer undersøkelsen at arbeidet med tilgjengelighetserklæringene fortsatt er i en tidlig fase. En overvekt av offentlige virksomheter har fremdeles til gode å etablere tydelige rutiner og standarder for hvordan arbeidet med erklæringen gjennomføres. Flere peker i den forbindelse på et behov for veiledning og informasjon, eksempelvis fra Uu-tilsynet.