2 Forskningsdesign og metode

2.1 Teoretisk innramming

For å studere bruk og virkninger av teknologi i skolen har vi tatt utgangspunkt i to generelle modeller om hva som påvirker bruk av digitale løsninger: «will, skill and tools»-modellen og teknologi-aksept-modellen.

Begge disse modellen tar utgangspunkt i hvilke faktorer eller forutsetninger som må være til stede for at personer tar i bruk teknologier.

«Will, skill and tools»-modellen (se Schmitz m.fl. 2022) peker på tre sentrale faktorer. For det første må teknologien være ‘tilgjengelig’ for målgruppen. For det andre må målgruppen ha ‘kompetanse’ til å bruke teknologien. For det tredje de ha ‘lyst' til å bruke den.

Implikasjonen av modellen er at for å forstå bruken av digitale løsninger i skolen må vi undersøke hva slags kompetanse elevene har og hvilken tilgang de har.

For å forstå hva som påvirker viljen til å ta teknologier i bruk tar vi utgangspunkt i teknologi-aksept-modellen (TAM). Modellen ble opprinnelig utviklet av Davis (1989) og er siden brukt og videreutviklet for å undersøke sammenhengen mellom oppfatninger om og bruk av en lang rekke teknologier (Camilleri & Camilleri 2017).

Modellen tar utgangspunkt i vilje til å ta i bruk av teknologi er særlig påvirket av to bakenforliggende faktorer, opplevd nytte (usefulness) og brukervennlighet (ease of use). Modellen er blant annet brukt for å forstå læreres holdninger til og oppfatninger av digital læringsteknologi (f.eks. Camilleri & Camilleri 2017) og for å forstå elevers bruk av digitale lærebøker (f.eks. Kim m.fl. 2012).

I gjennomføringen av oppdraget har vi brukt modellene for å skille mellom hvordan lærere, foresatte og elever opplever ulike sider av digitale løsninger:

• Kompetanse og ferdigheter.
• Tilgangen på digitale løsninger.
• Vilje til å ta i bruk gjennom opplevd brukervennligheten og nytte.

2.2 Litteraturstudie

For å besvare problemstillingene i prosjektet har vi gjennomgått relevant forskning og annen litteratur som belyser elevers erfaringer med digitale læremidler. Erfaringer er i hovedsak delt inn i bruk og virkninger av bruken.

Litteratursøkene er gjennomført som spesifikke ordsøk i Google, Google Scholar og Elicit. Vi har deretter brukt referansesøk i de identifiserte bidragene til å identifisere andre relevant litteratur. Vi har lett etter litteratur som synliggjør bruk samt de positive og de negative sidene ved digitale læremidler, og for ulike elever.

Skolen er arena for omfattende digitalisering. Læremidlene fornyes og blir digitale, samtidige som også andre digitale verktøy blir tatt mer i bruk i skolesammenheng. Den praktiske bruken av læremidler og verktøy i klasserommet er derfor i rask endring. På bakgrunn av dette har vi lagt vekt på å finne frem til ny litteratur.

I vurderingen av hva slags litteratur vi kan anse som relevant, har vi også vært spesielt oppmerksomme på konteksten som forskningen har foregått innenfor. Mens norske klasserom nå er 1:1-klasserom der hver elev har hver sin digitale enhet (Vennerød-Diesen og Pedersen 2023: 5), var dette ikke nødvendigvis tilfelle under datainnsamling til tidligere forskningsprosjekter.

Måtene undervisning og læring foregår på, blir helt annerledes når alle elevene i klasserommet har hver sin digitale enhet som de har fått fra skolen (Gilje, Bjerke og Thuen 2020: 2). Vi har derfor valgt å fokusere på faglitteratur som tar utgangspunkt i den typen læringssituasjoner.

Mye forskning på bruk av digitale læremidler er fagspesifikk. Forskerne undersøker hvordan elevene arbeider med digitale ressurser i for eksempel matematikk, morsmål eller andre språkfag. Vi har ikke gått spesielt inn i denne litteraturen for å analysere forskjeller mellom fag.

Litteraturstudien gir informasjon om bruk av digitale løsninger og virkninger av bruk for elevene. Litteraturen er også brukt for å lage intervjuguider og spørreskjema.

2.3 Intervjuer

Vi har gjennomført intervjuer i to faser, innledende intervjuer i fase én og dybdeintervjuer om situasjonen til elever med funksjonsnedsettelse i fase to.

2.3.1 Innledende intervjuer

For å få informasjon om bruk og virkninger av digitale læremidler og til å utforme spørsmål til spørreundersøkelsen til foresatte, gjennomførte vi fem innledende intervjuer. To av intervjuene var individuelle, mens tre var gruppeintervjuer.

Vi intervjuet representanter for følgende aktører:

• Tilsynet for universell utforming
• Utdanningsdirektoratet
• TV2Skole
• Lærere i Osloskolen
• Brukerorganisasjonene: Norges Blindeforbund, Norsk Tourette Forening, Hørselshemmedes landsforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.

Intervjuene ble gjennomført med en intervjuguide med forholdsvis åpne spørsmål. Formuleringen av spørsmålene og rekkefølgen ble endret fra intervju til intervju. Begynnelsen var å kunne få opp flest mulig temaer, få innsikt i begreper og definisjoner, regelverk og ansvar, utfordringer og andre refleksjoner knyttet til digitale løsninger og digitalt utenforskap. Intervjuene ble gjennomført på Teams, og vi tok notater fra intervjuene.

2.3.2 Dybdeintervjuer

I siste fase av undersøkelsen gjennomførte vi semistrukturerte dybdeintervjuer om situasjonen til elever med funksjonsnedsettelse. Intervjuene ble gjennomført med:

• Spesialpedagoger som underviser i spesialklasse
• Seks foresatte til barn med funksjonsnedsettelse

2.4 Spørreundersøkelse

I praksis ble intervjuene gjennomført forskjellig etter informantenes situasjon og bakgrunn. Dette skyldtes hovedsakelig at deltakerne tok opp temaer på eget initiativ og at foreldrene hadde ulike interesser og temaer de ønsket å snakke om.

De fleste av deltakerne ble rekruttert via spørreundersøkelsen til foresatte, hvor de kunne krysse av for om de ønsket å delta i intervju. De resterende informantene ble rekruttert gjennom Funksjonshemmedes fellesorganisasjon/Dysleksi Oslo og gjennom private nettverk. Intervjuene ble gjennomført på Teams og på telefon, og vi tok notater under intervjuene.

Vi forsøkte å rekruttere flere lærer-intervjuer, både via utdanningsetaten i Oslo og direkte mot enkeltskoler, men lyktes ikke.

Den største delen av datainnsamlingen ble gjennomført som en landsdekkende spørreundersøkelse til foresatte til barn i grunnskolealder. Undersøkelsen ble gjennomført i samarbeid med Varian (tidligere Kantar Public).

Undersøkelsen ble sendt ut på e-post til totalt 55 000 foresatte til barn i grunnskolealder. Det ble kun trukket én foresatt per husstand. Totalt besvarte 2750 foresatte undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 5.

I invitasjonen til undersøkelsen oppfordret vi foresatte om å svare sammen med eleven. 25 prosent rapporterte om at de svarte på undersøkelsen sammen med barnet, totalt 682 elever.

533 av svarene var fra foresatte til elever med funksjonsnedsettelse, lærevanske, kronisk sykdom eller diagnose. Dette utgjør 19 prosent av respondentene og er om lag på samme nivå man finner i lignende undersøkelser.

I omtale av undersøkelse bruker vi begrepet foresatte-undersøkelsen. På spørsmålene hvor resultatene fra foresatte som svare sammen med og uten eleven skiller seg, så kommenterer vi dette.

2.4.1 Utvalget

Utvalget av foresatte ble trukket tilfeldig fra Folkeregisteret på bakgrunn av opplysninger i Folkeregisteret om at personen er foresatt til barn i grunnskolealder. Det ble kun trukket en foresatt per husholdning. Utvalget ble trukket av TietoEvry på bakgrunn av avtale som Digitaliseringsdirektoratet har med Skatteetaten om bruk av Folkeregisteropplysninger.

Den geografiske dimensjonen har ikke vært særlig viktig i prosjektet, så vi har ikke trukket utvalget for å sikre oss nok svar per fylke. Svarfordelingen per fylke er vist til i Figur 2‑1. Samlet sett varierer svarprosenten lite fra fylke til fylke, for de fleste pluss minus 0,4 prosent av elevmassen. Nordland har noe lavere svarprosent enn de andre fylkene (0,31 prosent, 82 svar).

I det første utvalget var det en feil i aldersgruppen. Da feilen ble oppdaget, hadde 4 665 foresatte som har barn som ikke var i målgruppen, fått undersøkelsen. Utvalget ble supplert med like mange i den riktige målgruppen.

2.4.2 Gjennomføring

Spørreskjemaet inneholdt 27 spørsmål om omfang av bruk av digitale løsninger, hva eleven bruker digitale løsninger til og hvor godt digitale løsninger fungerer. Vi stilte også spørsmål om brukervennlighet, forståelighet, læringsutbytte og tilrettelegging. Foresatte som rapporterte at eleven har en funksjonsnedsettelse, lærevanske, kronisk sykdom eller diagnose, fikk noen konkrete spørsmål om hjelpemidler og behov for tilrettelegging. Spørreskjemaet finnes i Vedlegg 1.

Det ble gjennomført en grundig prosess med utvikling og revidering av spørreskjema, internt, i samarbeid med Verian og med innspill fra oppdragsgiver og eksterne aktører. De som ga innspill var Norges Blindeforbund, Norsk Tourette Forening, Hørsels-hemmedes Landsforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Unge Funksjonshemmede og Uu-tilsynet.

Verian hadde ansvaret for den tekniske delen av utvikling og utsending, samt å lage resultat-tabeller til rapportering.

En detaljert beskrivelse av resultater finnes i et separat vedlegg til rapporten. Vedlegget heter «Erfaringer med digitale løsninger i grunnskolen – resultattabeller».

2.5 Drøfting av metode

Hovedmålet med undersøkelsen er å belyse erfaringer blant elever i grunnskolen og for elever med funksjonsnedsettelse. Dette har vi hovedsakelig gjort gjennom å samle inn erfaringer fra foresatte, supplert med erfaringer fra lærere samt andre personer med kjennskap til feltet.

Informasjonen vi har samlet inn fra foresatte er beheftet med usikkerhet. Det ble klart allerede i de innledende intervjuene at foresatte har varierende kjennskap til bruk og virkninger av digitale løsninger, særlig det som skjer på skolen og spesifikke digitale løsninger. Dette er blant annet løst ved at foreldre alltid kunne svare «vet ikke» eller «ikke relevant» i spørreskjemaet. Når det gjelder spesifikke løsninger valgte vi ikke spørre etter konkrete digitale verktøy. Det foreligger informasjon om dette fra rapporten til Oslo Economics (2023).

Basert på hva foreldrene selv rapporterer bekrefter resultatene i undersøkelsen (heldigvis kan man si) bare noen av våre bekymringer om hvor kvalifiserte oppfatninger foresatte kan ha. Flest svarer at de har ganske god kjennskap til elevens bruk av digitale løsninger og læremidler uavhengig av situasjon, altså både på skolen, i kommunikasjon med skolen og hjemme. Dog svarer klart flere at de har svært god kjennskap til bruken hjemme.

At såpass mange rapporterer at de har god kjennskap kan betyr at utvalget er skjevt, altså at det er flere med innsikt og engasjement i skolearbeidet i utvalget enn i populasjonen.

Vi tok inn elevstemmen i den grad det var mulig ved å invitere foreldre til å svare på spørreundersøkelsen sammen med barnet sitt. Svarene fra spørreundersøkelsen tyder på at det er noen, men ikke veldig store forskjeller på svarene med og uten eleven til stede. Generelt sett rapporterer foreldre noe mer digitalt bruk og er noe mindre positiv enn der hvor også eleven har deltatt.

Vi la opp til at dybdeintervjuene med foresatte med barn med funksjonsnedsettelse eller lærevanske skulle kunne gjennomføres med eleven til stede. Kun ett av intervjuene ble gjennomført med eleven til stede.

Det er i utgangspunktet vanskelig å si noe om representativiteten til undersøkelsen og hvor godt bilde den gir av den reelle situasjonen. For å kunne si noen kvalifisert om det må det gjennomføres flere undersøkelser og forskning på temaområdet, slik at man kan sammenligne resultater.