Sammendrag og konklusjoner

Resymé

Proba samfunnsanalyse har kartlagt erfaringer med digitale løsninger i grunnskolen. Oppdraget er gjennomført for Uu-tilsynet. Undersøkelsen bygger på eksisterende litteratur og innhenter ny empiri om elevers bruk av digitale løsninger. Dette inkluderer hvordan løsninger fungerer, og hvilket læringsutbytte de har. Vi sammenligner digitale løsninger med analoge/fysiske læremidler, samt hvordan digitale løsninger fungerer for elever med og uten funksjonsnedsettelse. En viktig del av datamaterialet er en landsdekkende spørreundersøkelse til foresatte til elever i grunnskolen. Mange elever har besvart undersøkelsen sammen med sine foresatte.

Bakgrunn

Digitale ferdigheter inngår som én av fem grunnleggende ferdigheter i læreplanverket. Digital kompetanse er definert både som et mål i seg selv og for at elevene skal øke læringsutbyttet innen ulike fag. Det er ingen tvil om at teknologi og digitale arbeidsmåter har blitt en svært viktig del av den norske skole- og opplæringshverdagen. Undersøkelser tyder på at få av løsningene som brukes i skolen, er utformet slik at alle elever, uavhengig av funksjonsnedsettelse, kan ta dem i bruk. Det finnes imidlertid lite kunnskap om hvordan elevene bruker digitale løsninger og hvordan løsningene fungerer for dem. Denne undersøkelsen bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget på saksområdet.

Problemstillinger og konklusjoner

Problemstilling 1: Hvordan bruker elever i grunnskolen digitale løsninger?

Undersøkelsen viser at digitale løsninger er svært utbredt i grunnskolen. Nesten samtlige av elevene har sin digitale enhet, det vil ofte si iPad i småskolen og PC på ungdomsskolen.

Elevene finner selv lærestoff på internett, i tillegg til lærestoff (filmer, tekster, bilder) som lærerne har funnet frem til og gjort tilgjengelige for elevene i digitale formater. Elevene jobber i verktøy som både kan være utviklet spesielt for skolen, som Kikora eller Geogebra, eller de kan være utviklet for arbeidslivet, som Microsoft-pakken.

Analoge løsninger, som trykte lærebøker og notatbøker, brukes også, men disse brukes gjerne i kombinasjon med digitale løsninger. Bruken av analoge læremidler ser ut til å være litt høyere på skolen enn hjemme. Elevene tar altså ikke i særlig utstrekning med seg fysiske lærebøker og skrivebøker hjem.

Bruken av digitale løsninger øker med alder. For eldre elever blir også bruken av digitale løsninger i både norsk og matematikk mer variert: Elevene bruker de digitale løsningene til flere forskjellige typer aktiviteter.

I norsk viser spørreskjemaundersøkelsen at elevene bruker digitale løsninger særlig til å besvare oppgaver, få tilgang til tekster, produsere tekst selv og lage presentasjoner.

I matematikk brukes digitale løsninger primært til å jobbe med/løse oppgaver og få tilgang til oppgaver. Mange bruker dem også til å spille digitale mattespill, men dette blir mindre vanlig jo eldre elevene blir.

Foreldrene i vår undersøkelse har relativt god kjennskap til barnas bruk av ulike former for læringsløsninger. Svarene viser en jevn balanse mellom de som synes bruken er på et passelig nivå og de som synes det blir for mye. Ca. 46 prosent synes det er passe mye bruk av digitale løsninger i skolen, og like mange synes det er for mye. Foreldre med lang høyere utdanning (høyere utdanning mer enn fire år) er mest tilbøyelige til å mene at det er for mye bruk av digitale løsninger i skolen.

Problemstilling 2: Hvordan fungerer de digitale løsningene for elevene?

Undersøkelsen viser betydelig variasjon i hvor godt digitale løsninger fungerer for elevene. Likevel viser resultatene ganske klart at en overvekt av foreldrene rapporterer om at digitale læremidler fungerer for barnet sitt på de fleste områder, både i norsk, i matte og generelt sett. Også brukervennlighet, forståelighet og tilrettelegging synes å ha en overvekt positive erfaringer.

Det flest er kritiske til, er hvordan digitale læremidler bidrar til grunnleggende skrive-, regne- og leseferdigheter, at det bidrar til distraksjon og at digitale løsninger brukes for mye sammenlignet med fysiske læremidler.

Resultatene viser også at en liten andel av elevene har betydelige utfordringer med å nyttiggjøre seg av digitale læremidler.

Problemstilling 2a: Hvordan fungerer digitale læremidler sammenlignet med analoge læremidler?

Foreldre er delt i sine synspunkter på hvordan digitale læremidler fungerer sammenlignet med fysiske. En klar overvekt av foreldrene synes imidlertid at fysiske læremidler fungerer bedre og gir bedre læringsutbytte enn digitale læremidler.

Svært mange av foreldrene er opptatt av å ha en god balanse mellom bruken av fysiske og digitale læremidler, og mener denne balansen har gått i feil retning med for mye bruk av digitale løsninger.

Mange mener at fysiske læremidler gir bedre læringsutbytte knyttet til de grunnleggende skrive-, regne- og leseferdighetene.

Problemstilling 2b: Hvilke barrierer hindrer elever i å nyttiggjøre seg av digitale løsninger?

De mest sentrale utfordringene for å nyttiggjøre seg av digitale løsninger synes å være at de mest brukte verktøyene, som Microsoft-programmene, oppleves som uoversiktlige og at foreldre synes det er vanskelig å hjelpe eleven i skolearbeidet. I fritekstsvar og i intervjuer får vi inntrykk av at manglende oversikt skaper utålmodighet, frustrasjon og at mange «gir opp» skolearbeidet. Mange rapporterer om at verktøyene stiller høye krav til grunnleggende digital kompetanse.

Tekniske utfordringer, som at elever eller foreldre har problemer med å logge seg inn eller at programmer ikke fungerer i seg selv, blir ikke rapportert til å være et stort problem. Likevel er det en mindre andel, om lag 10-15 prosent, som rapporterer om dette. For disse familiene skaper tekniske utfordringer stor frustrasjon og virker inn på skole-hjem-samarbeidet. Resultater tyder på at kommuner og skoler har begrenset kompetanse og kapasitet til å følge opp store IT-leverandører.

Undersøkelsen tyder på at innføring av digitale læremidler har svekket foreldres rolle i skolearbeidet. Det er svært vanlig, dels på grunn av personvernreglement og dels på grunn av manglende funksjonalitet, at foreldre ikke får innsyn i elevenes skolearbeid. Mange foreldre opplever at de heller ikke klarer å hjelpe barnet hvis det har behov for det.

Det synes å være en risiko for at innføring av digitale læremidler har svekket de mest utsatte barnas mulighet til å få hjelp av foreldrene i skolearbeidet.

Svak kompetanse blant lærere er trolig også en viktig årsak til utfordringer.

Problemstilling 2c: Hvilke muligheter/gevinster gir digitale løsninger?

Digitale løsninger har en rekke muligheter som fysiske læremidler ikke har. Mulighet for individuell tilpasning og raskere tilbakemelding er to av de mest sentrale. Mange rapporterer også om at digitale løsninger gir motivasjon og mestring, og at elevene liker det.

De fleste som er positive til hvordan digitale løsninger fungerer, skriver at de digitale løsningene gir god eller enkel tilgang til lærestoffet.

Problemstilling 3: Fungerer digitale løsninger annerledes for elever med og uten funksjonsnedsettelse?

Undersøkelsen viser at det ligger mange muligheter i bruk av digitale løsninger for elever med funksjonsnedsettelser, særlig for elever med dysleksi. For elever med konsentrasjonsvansker er resultatene svært delt – mange opplever store utfordringer, samtidig som forholdsvis mange foretrekker digitale løsninger fremfor analoge.

Sammenliknet med fysiske læremidler, liker elever med funksjonsnedsettelser bedre å bruke digitale løsninger. Foresatte opplever også at de digitale løsningene gir bedre læringsutbytte og generelt fungerer bedre enn det foresatte til barn uten funksjonsnedsettelse gjør. Dette gjenspeiles også i faktisk bruk – foresatte til elever med funksjonsnedsettelser rapporterer mer bruk av digitale løsninger i skolearbeidet enn for andre elever.

På noen områder fungerer de digitale løsningene ikke like bra for elever med funksjonsnedsettelser, som de gjør for elever uten funksjonsnedsettelser. Forskjellen gjelder primært at barn med funksjonsnedsettelse i større grad opplever å bli distrahert når de bruker digitale løsninger, de opplever noe mer tekniske utfordringer og mindre forståelse og større problemer med å navigere. For elever med konsentrasjonsvansker og dysleksi rapporteres utfordringen å være på flere områder, både knyttet til forståelighet og brukervennlighet.

Resultatene kan indikere at de digitale løsningene ikke er godt nok utformet, noe som underbygger eksisterende kunnskap om IKT-løsninger generelt. Videre indikerer våre funn at dagens bruk av digitale løsninger i skolen potensielt kan medføre store vanskeligheter for de elevene med funksjonsnedsettelser som har størst utfordringer og foreldre som har færre muligheter til å hjelpe til hjemme.

Overordnet viser undersøkelsen at digitale læremidler fungerer ganske likt for personer med og uten funksjonsnedsettelse og/eller lærevansker – det er læringsutbytte og tilrettelegging som synes å være svakest for begge. Det er likevel systematisk flere av elevene med funksjonsnedsettelse som opplever at de digitale læremidlene ikke har god forståelighet og brukervennlighet. Elever med konsentrasjonsvansker og dysleksi skiller seg betydelig ut, og hvor utfordringene knyttet til å forstå og kunne bruke digitale løsninger er størst.